Som student ved UiA er det lett å få øye på flere av samskipsnadens tiltak. Men visste du egentlig at det finnes et tilretteleggingskontor som du kan kontakte hvis du ønsker å få tilpasset studiet ditt? Vi gir ordet til tilretteleggingskonsulent Håkon Reinertsen.
Rollen min på UiA er å støtte alle studenter som har en eller annen form for skjult eller fysisk handikap. Egentlig også alle studenter. Det er noen som ikke er klar over utfordringene sine. Jeg opplever å komme i kontakt med studenter som blir diagnostisert med ADHD elle dysleksi som i utgangspunktet ikke vet at de har det. Primæroppgaven min er å støtte alle studenter som har en utfordring ved det å være på UiA.
Organisatorisk er jeg ansatt i studentservice, hos UiA, og er organisert her nede på ressurssenteret. Her sitter det to fra SiA, en fra den norske kirke, og en fra en attføringsbedrift. Felles for oss er at vi er spesielt opptatt av at studentene trives og at vi kan bistå dem med å lykkes med de målene de setter seg. Under studentservice ligger også opptakskontoret og eksamenskontoret.
Vi bistår ved alle typer handikap. For eksempel syn, hørsel, tinitus og ADHD. Vi har kontakt med Statped i kunnskapsparken som er en veldig stor ressurs på ADHD.
Mellom to lovverk
Når en elev fra videregående skole går over til å bli student, så går han mellom to lovverk. På videregående skole blir elever bistått fra PPT, og skolene har midler til utstyr og spesiallærere. På høyskoler og universitet faller dette vekk, og NAV går inn i stedet. Da hjelper jeg med at de får sine rettigheter hos NAV; at de tar det ansvaret som de skal ta, og videre prøve å bistå dem opp mot fakultetene. Fakultetene har jo det faglige fokuset.
Noen studenter er i attføringsløp, og da sitter jeg i ansvarsgrupper mellom NAV og studenter. Andre har ingen kontakt med NAV fra før, og da kan jeg gjerne sette dem i kontakt med hjelpemiddelsentralen. Men det er ingen som trenger diagnose for å komme og snakke med meg.
Pedagogisk nachspiel
Tanken er å finne en måte å ta pedagogiske opptak som både sikrer det foreleser er opptatt av, uten at forelesninger blir spredt på nettet, eller at forelesere må føle seg usikre foran kamera, men som fanger opp basiskunnskap i de forskjellige kursene. I bunnen av kursene ligger kunnskap som har holdt seg i hundre år, og opptak som redegjør dette på en god måte vil ikke bare hjelpe årets studenter, men være til nytte i lang tid fremover. Det at gode forelesere samtaler om dette kan hjelpe studenter og andre.
Drømmen min er at alle fakultetene kan lage pedagogisk nachspiel om grunnpilarene innen alle de forskjellige utdanningsretningene, og at vi da kan lage et bibliotek for det.
Da jeg utviklet ideen med pedagogisk nachspiel, kom jeg over TED.com som er en nettside der forelesere kan gjøre opptak og legge det ut på nett. Du trenger ingen forkunnskaper på TED. Det er kunnskap spredt på en folkelig og inspirerende måte. Og jeg har tenkt på hvordan jeg kan bruke metoden til TED og gjøre dette til noe bra for våre studenter.
I det siste har jeg lekt med tanken på Google Hangout, der du kan koble et pedagogisk nachspiel live på nettet og folk kan logge seg på fra nettet og stille spørsmål. Det er en tanke jeg lekt med, og prøvd å kartlegge om det lar seg praktisk gjøre.
Forelesningene skal ikke ut av universitetet
Det er mange som er redd for å ta forelesningene ut av universitetet, men det er ikke det vi skal gjøre. Vi skal ha et nachspiel som er et segment av en forelesning eller en diskusjon rundt et segment av en forelesning. I stedet for å konkurrere med forelesninger skal vi lage noe som bygger på eller supplerer.
UiS hadde en interessant problemstilling da de hadde mangel på rom. Da streamet de den ene forelesningen til et annet rom. Da viste det seg at mange valgte rommet der forelesningen ble streamet fordi foreleser ikke var liten og langt unna, men på stort lerret. Men det er noe med energien i et stort rom du ikke kan få gjennom PC.
Jeg tenker at jo flere problemstillinger som blir belyst, jo bedre. Jeg planlegger en video om hvordan det er å ha asberger, og om bevegelseshemning. Jeg vil bygge dette så stort som mulig. Uansett anbefaler jeg alle med en eller annen problemstilling til å ta kontakt med meg.
En lengre utgave av artikkelen finner du i septembernummeret som du kan plukke opp i en avishylle nær deg.
Tekst: Ole H. Seland – ole.h.seland@unikumnett.no
Foto: Maren Vestøl – maren.vestol@unikumnett.no
