I landsbyen Jayyous, på Vestbredden i Palestina, har barn og unge fått et eget fristed i form av en skatepark.
To år på rad har Mohammad Othman, Adam Abel og den amerikanske skateren Kenny Reed tatt initiativ til en sommercamp i byen Qalqylia på Vestbredden.
– Det begynte med at vi hyppig måtte renovere den rampen vi allerede hadde.
Initiativet har ført til at gutter og jenter i ulike aldere har fått en enorm interesse for skating, noe som ikke akkurat er stereotypisk på den konservative landsbygda i Palestina.
Initiativet førte ikke bare til at det ble etablert et større skatemiljø nord på Vestbredden, de ga også et insentiv til å bygge en større og bedre skatepark. Resultatet ble Jayyous skatepark.
Hvorfor ikke bare bygge en skatepark i Jayyous?
Kenny Reed har vært profesjonell skater i årevis. Før han kom til Vestbredden har han skatet i Iran, Jordan, Afghanistan, Nord Korea og en rekke andre plasser i Nord-Amerika og Europa.
I 2013 ble Kenny Reed også et kjent navn på Vestbredden. Det var dette året arbeidet med å bygge en skaterampe i byen Qalqylia begynte. Amerikaneren valgte da å avse noen uker for å jobbe frivillig med å realisere skaterampen i Qalqylia.
Skaterampen i Qalqylia har et enkelt preg over seg. Rampen er laget av tynn finer og treverk, noe som har resultert i mye arbeid for å holde rampen vedlike. Hvert år måtte rampen renoveres.
Hele ideen om å bygge en skaterampe i Jayyous kom fra Kenny Reed under arbeidsøktene.
– Kan vi ikke bare få en tomt å bygge på i Jayyous? Faktum er at det var nettopp det de gjorde.
En kommune på tilbudssiden
Jayyous ligger på grensa til Israel. Seperasjonsgjerdet slynger seg gjennom terrenget på åsene rundt landsbyen. Hvis man vender nesa mot Middelhavet kan man se skyskraperne i Tel Aviv i det fjerne. Så nært, men likevel så fjernt.
Mohammad Othman tok kontakt med ordføreren i Jayyous tidlig i prosessen. På Vestbredden, som alle andre steder, spiller lokalsamfunnet en stor rolle på hvorvidt prosjekter som dette kan gjennomføres.
Fra prosessen med skateparken i Jayyous begynte, til parken var ferdigstilt, var Jayyous også gjennom et ordførerskifte. Othman sørget for å skrive kontrakten for overdragelse av tomten med den avtroppende ordføreren, i tilfelle et brått politisk skifte.
– Kommunen var på tilbudssiden. Siden dette er for barna i Jayyous, og andre landsbyer, så var ikke kommunen grådig. Det tok ikke land tid før både ministere og andre NGOer i Palestina fikk høre om parken. Disse fikk vi god drahjelp fra, sier Othman.
Selve tomta er verdt rundt en million dollar, men ble avsatt til formålet, mot at initiativtakerne selv måtte rydde tomta.
Drahjelp fra hele verden
– Vi hadde ikke greid dette uten hjelpen utenifra.
Gjennom kronerullinger på nett og innsamlingsarrangementer i Storbritannia og USA, kom finansieringen av parken på plass. Det kom bidrag fra store deler av verden.
Othman uttrykker likevel at parken ikke hadde vært en realitet dersom de frivillige var fraværende.
– Skateparken ble bygget av frivillige fra hele verden. De kom fra Storbritannia og USA for å hjelpe. Dette var helt avgjørende.
Er kommet for å bli
Othman håper å bygge bånd på tvers av landegrensene gjennom prosjektet i Jayyous.
– Vi håper vårt prosjekt kan stimulere til lignende prosjekter rundt om i verden. Etterhvert håper vi også på utvekslingsmuligheter gjennom Skateqylia.
I Jayyous gater var det ikke vanskelig å legge merke til at det var kommet en skatepark i byen. Nærmest rundt hvert gatehjørne kunne man høre lyden av rullebrett. Rundt hjørnet kom de, noen stående, noen sittende. Noen med hjelm, andre uten. Men alle i godt humør.
Othmans understreker også behovet for en slik skatepark.
– Det trengs, særlig her på Vestbredden. Vi har mange barn som er naturlig gode til dette. De trenger en plass der de kan ”fly” – og føle seg fri.
Tekst: Åsmund Mjåland
Foto: Privat
