Masterstudenter ved fakultet for Humaniora og Pedagogikk som er ferdig våren 2022 og som har jobbet frem et forskningsprosjekt har mistet tilbud om doktorgradsstipendiat. Ikke mange ser ut til å være villige til å hjelpe heller.
Detaljene i saken
Masterstudentene hadde fått opplysninger om at alt lå til rette for at de kunne ansettes til kommende stillinger som doktorgradskandidater. Under utlysningsprosessen endret likevel et fakultet ved UiA mening, og ville ikke lenger tilby de samme studentene doktorgradsstipendiat. Dette vil riktignok ekskludere masterstudentene fra begynne på en doktorgrad. Hva er detaljene i saken?
Unikum har vært i dialog med berørte studenter som er sinte og skuffet. En masterstudent som ønsker å være anonym har gitt oss innsikt i hva hen ble utsatt for. Etter å ha hørt om rekrutteringen til doktorgradsstipendiatet, begynte hen og flere potensielle doktorgradskandidater et stort omfang av arbeid og forberedelser som hadde gått over flere uker. Etter ferdig forberedt forteller studenten at hen søkte så raskt som mulig på stillingsutlysningen, som lydet følgende:
«Hvis du er utvalgt til stillingen vil sistnevnte motta et betinget ansettelsestilbud. En forutsetning for endelig opptak og ansettelse er en fullført mastergrad med minste karakter B».
Studenten forteller videre at disse kvalifikasjonskriteriene samsvarte med det hen hadde fått informasjon om, fra både forelesere og fakultet. Hen konkluderte med at hen var kvalifisert, og hen sendte derfor inn søknad om stipendiat.
Uker senere fikk studenten beskjed om at hen likevel ikke var kvalifisert for stillingen, til tross for tidligere beskjeder fra fakultet. Endringen gikk ut på at utlysningen bare gjaldt masterstudenter som var ferdig i 2021. Studenten forteller at hen da tok kontakt med sitt fakultet for å forsikre seg om at det ikke bare var forekommet en skrivefeil.
Fakultetet formidlet noe forvirrende at en endring hadde skjedd i siste liten, forteller studenten.
I utlysningen fremgikk det nemlig at “Masterstudenter som avlegger graden sin innen 2021 også kan søke. Ved innstilling vil siste nevnte vil få betinget tilbud om stilling.“ Hen nevnte også at masterstudenter som var ferdig i 2021 ikke trenger et betinget ansettelsestilbud fordi oppgavene deres vil være fullført og gradert innen søknadstiden. Bare masterstudenter ferdig våren 2022 trenger et slikt tilbud, noe som indikerte en hastig endring og/eller skrivefeil.
Tidspunkt for endring
Det er tidspunktet for endringen som er viktig å forstå for å fatte hva som er det grunnleggende problemet i saken. Endringen må nemlig ha skjedd rett før stillingsutlysningen ble publisert, høyst sannsynlig i tilsettingsutvalget. Et tilsettingsutvalg er et utvalg av mennesker, i denne forstand ofte fra fakultetsstyre, som behandler innstillinger og tilsettinger i vitenskapelige stillinger på et fakultet.
Studenten forteller videre at hen sendte en mail til dekan ved fakultet for humaniora og pedagogikk, Hans Hodne, og med fakultetsdirektør, Terje Tellefsen, på kopi. Studenten uttrykte sin fortvilelse om saken. I samme e-post påpekte studenten ovenfor dekanen og fakultetsdirektøren om at denne avgjørelsen ikke bare ville gå utover hen, men også de andre masterstudentene. Altså et stort antall potensielle, hardtarbeidende og engasjerte doktorgradskandidater.
Et svar dukker opp hos studenten, forteller hen videre. Det var dekanen som svarte og han uttrykte at det var uheldig at hen hadde blitt feilinformert. Studenten sendte en mail tilbake om to ting. Det ene gjaldt formuleringen på stillingsutlysningen, sett i sammenheng med andre utlysninger fra andre fakultet. Det andre var at studenten etterspurte en kommentar på ordvalget og formuleringen i utlysningen.
Saken fortsetter under bildet.
Studenten forteller videre at svaret hen fikk fra dekanen var preget av irritasjon. Dekanen valgte å begrunne avgjørelsen fakultetet hadde gjort med å referere til at de hadde fulgt protokoll og at det er fakultetets egne skjønn. Han opplyste studenten om at det var tre fakultet som hadde tilbydd doktorgradsstipendiat og at både humaniora og pedagogikk samt helse- og idrettsvitenskap hadde latt være å gi det samme tilbudet. Dekanen forklarte også at fakultetets forrige utlysning av stillinger ble utlyst på vårparten, og at de da inkluderte dét års studenter.
Altså fikk ikke masterstudenten svar på det hen lurte på, og hen fikk heller ingen kommentar på ordvalget i stillingsutlysningen. Det studenten forteller er at det hen fikk var en bekreftelse på at fakultetet kunne ha inkludert årskullet slik de tidligere hadde gjort.
Det har vært en fortvilende påkjenning, forteller studenten videre, spesielt da de ser en tapt mulighet. UiA utlyser ut slike stillinger bare hvert 3. år. Hen sier at hen fikk tilbud om flere mastergrader i inn- og utland, men hen valgte å studere ved UiA. Etter dette følte hen at valget kanskje var feil. Studenten forteller også om at det hele ble opplevd som et unødvendig hastverk, og at det ikke lå noen problemer med å inkludere studentene eller avvente utlysningene. Dette er fordi stillingene ikke skulle tiltres før høsten 2022.
Konklusjon, så langt
Det er fortsatt ikke kommet en løsning på saken, dette til tross for at flere studenter og professorer har kontaktet dekanen og universitetet om dette og ønsket en løsning – at «stillingsutlysningen skal trekkes tilbake.»
Studenten forteller at hen føler seg skuffet og urettferdig behandlet når de i prosessen uten klar grunn endret ideen, og dermed eksluderer nåværende masterstudenter til et titalls stillinger. Universitetet har også opptrådd avvisende overfor studenter og professorer som har forsøkt å resonnere med dem, fortsetter studenten. Dette vekker muligens bekymring for UiAs forskningsmasse. Masterstudenter trenes og veiledes av UiAs beste professorer for å bli forskere av høy kvalitet, studentene investerer tid og energi for å bli vurdert for slike doktorgradsstipendiater. Studenten vi har snakket med mener derfor at det bør være av UiAs beste interesse å gi sine egne studenter muligheten til å anvende kunnskapen som er tilegnet ved institusjonen.
Kort fortalt ekskluderer dermed fakultetet for humaniora og pedagogikk ved UiA en rekke potensielle doktorgradskandidater ved å være svært utydelig i sin stillingsutlysning. En ekskludering som utelukker hardtarbeidende og engasjerte studenter. Her sitter vi igjen med noen spørsmål. Hvorfor velger egentlig fakultetet ved UiA å ekskludere et helt årskull basert på en forhastet endring i stillingsutlysningen? Hvor er ydmykheten, og hvor er forståelsen og hjelpen som studentene skal ha? Universiteter skal være en inspirerende og kunnskapsskapende arena for studenter, hvorfor gikk det galt her?
