Perspektivmeldingen er en stortingsmelding som legges frem av Finansdepartementet hvert fjerde år. I denne presenteres utfordringene Norge står overfor i fremtiden, og hvordan regjeringen planlegger for å møte disse.
I Perspektivmeldingen 2021 kommer det frem at opp mot èn av tre må jobbe i helse og omsorg. Driveren bak økningen er eldrebølgen. Veksten av skatteinntektene vil avta samtidig som muligheten for bruk av oljepenger reduseres. Finansminister Jan Tore Sanner delte noen av Perspektivmeldingens hovedfunn med NTB, og sier at Norge settes i en kraftig budsjettskvis.
– Befolkningen endrer seg ved at det blir flere eldre, flere av de eldste eldre og færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist, forklarer Sanner.
Han er likevel optimistisk når det gjelder å sikre nok arbeidskraft i fremtiden, og viser til at det må tas grep for å styrke folkehelsen, redusere behovet for helse- og omsorgstjenester og sørge for at flere jobber innen helse og omsorg innen 2060.
– For det første så viser dette at helse og omsorgsyrket er en trygg jobb. Så unge folk som lurer på hva de skal utdanne seg til, vil kunne vite at velger de helse- og omsorgsyrket, så vil det være en trygg jobb i tiårene som kommer, sier Sanner.
Vil tilby profesjonsstudium
Universitetet i Agder er et av ti universiteter i Norge som har en avgjørende betydning i møte med fremtidens utfordringer. På spørsmål om hvordan universitetet forholder seg til perspektivmeldingen, kan rektor Sunniva Whittaker fortelle at de følger nøye med på de politiske føringene som kommer og er i tett dialog med både politikerne og andre aktører på feltet.
– UiA tilbyr en rekke utdanninger som faller inn under denne betegnelsen (helse og omsorg, red.amn). Som for eksempel sykepleie, spesialsykepleie, bioingeniør, sosialt arbeid, folkehelsevitenskap, psykososialt arbeid og barnevern. Vi har også et utstrakt etter- og videreutdanningstilbud på helse- og omsorgsfeltet.
Whittaker ønsker at Universitetet i fremtiden vil kunne tilby profesjonsstudium i psykologi, og forteller at de jobber med å få opphevet gradsforskriften slik at det blir mulig.
Forskriften styrer hvilke utdanninger de ulike universitetene kan tilby.
– Vi krysser fingrene for at lovarbeidet som nå pågår vil gjøre det mulig for oss å nå dette målet.
Samarbeider om praksis
– Praksisplasser er en av de store utfordringene våre når det gjelder sykepleiestudiet. Vi er i god dialog med Sørlandet sykehus når det gjelder å øke kapasiteten, men vi ser at behovet for praksisplasser er vanskelig å dekke fullt ut, sier Whittaker til Unikum.
Universitetet kompenserer med et desentralisert deltidstilbud i sykepleie, og er med på Campus Sør-prosjektet, som går ut på at flere legestudenter skal ta deler av utdanningen sin på Sørlandet.
– Her samarbeider vi med Universitetet i Oslo, Sørlandet sykehus og kommunene i Agder, forteller Whittaker.
– Vi ser også for oss at oppgavefordelingen mellom henholdsvis leger og sykepleiere, og sykepleiere og helse- og omsorgsarbeidere vil endre seg. UiA følger utviklingen på feltet svært nøye for å sikre at våre utdanninger er fremtidsrettede og relevante.
Universitetet i Agder er opptatt av teknologi og teknologisk kompetanse som en viktig komponent i utdanningene. Universitetet har et eget laboratorium, I4Helse for utviklingen av helseteknologiske løsninger.
– Teknologi tas i bruk på stadig nye områder. Videomøter mellom pasient og helsevesen, ulike IKT-støttede verktøy, roboter og bruk av kunstig intelligens vil prege alle våre helse- og omsorgsutdanninger i økende grad, avslutter Whittaker.
.jpg){kind=link}