Sommeren nærmer seg med stormskritt og flere studenter fra ferske førsteåringer til etablerte på andre master kommer nok til å tilbringe den i sommerbyen Kristiansand. Noen har kanskje fått seg jobb, andre håper kanskje bare på et lettere smittetrykk i hovedstaden. Selv om Kristiansand er en sommerby, er kulturtilbudet nok litt redusert i forhold til koronarestriksjoner. En person som jobber for å skape en arena for sosiale kulturopplevelser i sommer er musikkstudenten Elisabeth Krohn-Hansen. Hun står nemlig for å sette sammen et heftig konsertprogram for bakgårdsscenen til Spiren Kafé i sentrum. Unikum har satt seg ned for å høre om hvordan hun fikk ansvaret, hva hun har lært av arbeidet og hvorfor studenter bure stikke innom.
– Hei, jeg heter Elisabeth Krohn-Hansen er 22 år gammel og er fra Nes i Viken. Jeg går andre år på faglærerutdanningen i Rytmisk musikk, jobber som sanglærer på AKKS og også nå med konsertarrangering på Spiregården. Annet enn det så har jeg konsert med egen jazzkvartett på Spiren i slutten av juni. Repertoaret består i hovedsak av egenskrevne låter som jeg og en pianist har utviklet. Jeg synes også det er spennende å flette inn frirom for improvisasjon inn i låtene. Når det kommer til sjanger er jeg veldig glad i nordisk jazz, og synes generelt at det er mye bra norsk musikk. Har enda ikke planlagt konserten helt, men nå er datoen satt så da finner jeg nok ut av noe.
Sommerjobb på Spiren og nå også konsertarrangering kom til gjennom organiske sammentreff. En opplevelse kanskje flere studenter kan relatere til. Elisabeth forklarer hvordan det hele skjedde:
– Det som er litt gøy da er at jeg faktisk praktisk talt bor på Spiregården – I etasjen over kaféen. Det var slik jeg sånn jeg oppdaget at det var et sted. Utleieren vår driver jo også Spiregården. I fjor ønsket jeg sommerjobb, og spurte Spiren om de trengte hjelp. Det gjorde de, og vipps så fikk jeg jobb. Den sommeren bodde jeg også med to av de jeg jobbet med så vi ble jo en fin gjeng.
– Siden flere av de ansatte drev med musikk så holdt vi et par konserter. På høsten spurte ledelsen om jeg kunne spørre folk fra musikkmiljøet som kunne være interessert i å arrangere konsert. Utover høsten ble det jo også for kaldt og så stengte de for vinteren. I februar ble jeg spurt om å ta ansvar for booking gjennom sommeren, og det var jeg jo gira på! Etter to-tre måneders arbeid begynner programmet for sommeren endelig å ta form.
Det å velge hvor og hvordan en vil tilbringe sommerferien som student kan være et dilemma. På hjemstedet sitt kan en henge mere med gamle venner og familie. I studentbyen kan man bygge på nye relasjoner fra studieåret og kanskje utforske nye muligheter i ferske omgivelser. Sommerjobb er også en stor faktor. For Elisabeth så ble sommeren tilbrakt i Kristiansand og hun mener det er et godt valg.
– Kristiansand er jo en sommerby, det er mange badeplasser og fin natur som Baneheia og Odderøya. Det er mye liv her på sommeren, og folk er jo generelt gladere når sola skinner. Alternativet for min del hadde vært å feriere hjemme med familien i min Nes. Det er koselig det også, men uten billappen så kan man føles ganske støkk. I Kristiansand har jeg friheten til å både se venner, kjenne på bylivet, og samtidig være nærme naturen. Jeg koste med skikkelig forrige sommer!
– Så selv om jeg ser på de konsertkveldene til Spiren som en fin arena for musikkstudenter og andre UiAere å samle seg, så er det også en fin mulighet for å utvide miljøet sitt. Jeg tror det er sunt å bli kjent med mennesker som gjør noe helt annet enn deg selv. På Spiren er det liten tersker for å prate med fremmede, så du kommer nesten ikke unna med å ikke bli kjent med nye folk. Alle er så åpne og inkluderende. For eksempel har vi egen badegruppe som bader sammen hver søndag (hele året) for å drikke varm kakao på kaféen etterpå. Dette er en skikkelig fin, inkluderende og litt unorsk tilnærming til nye mennesker. Jeg tror Spiregården kan være et flott møtested for studenter som skal være her i sommer og kunne tenke seg å ha det sosialt. Man kan komme alene på konsert for eksempel og helt klart bli kjent med noen eller bli tatt godt imot av de som jobber der. Snakke med de som er der for å nyte musikken, eller snakke med bandet!
Foto: Brandon T. Moen
Musikkstudentene har hatt noen andre arenaer før korona, men spiregården har en litt annerledes profil som vegansk kjøkken og yogasenter. Selve konsertvirksomheten er et eget tilbud, men det er også en sosial plass på dagtid. Elisabeth er opptatt av å skape et program som reflekterer mangfoldet og åpenheten hun har opplevd på spiren. Dette inkluderer ikke bare konserter, men også andre kunstformer og lavterskel muligheter for fremføring.
– Det er jo noen band som virkelig passer den Spiren-vibben. Hele Spiregården er jo både en bakgård, et yogastudio og en vegansk kafe. Samtidig så er jeg jo der nå at jeg synes det er gøy å overaske litt. Kanskje kjøre på med en rockekonsert, bare ikke hver uke. Men jeg tror at variasjon er nøkkelen da. Sånn som The Balgyp Band som spiller World Music med litt jazz og klassisk elementer. Og så har du Askedalen med en folkejazz-greie, Vero Noah som er soul-aktig med live looping. Jeg kan i hvert fall love veldig flinke musikere og variert musikk. På samme måte som det er sunt for folk å eksponere seg for nye mennesker, gjelder jo det samme med kunst og musikk!
– Så jeg har prøvd å se på programmet som en helhet. Få litt balanse mellom band, soloartister og rolig musikk. Variasjon rett og slett. I Juni blir det mest fredagskonserter og så i Juli kjører vi på med konserter på både fredager og lørdager. På Torsdager vil vi prøve ut open mic og teaterforestillinger.
– Det å være på konsert på Spiregården er jo helt magisk. Det er nesten en helt egen verden når du går inn i den bakgården. Jeg ønsker stemningsfulle, intime konserter der artister tar seg tid til å prate litt med publikum, snakke litt om låtene og ta med seg lytterne i sitt univers. At det ikke blir for stivt rett og slett. Jeg merker fra tidligere konserter at når den kontakten har skjedd har det virkelig skapt noe helt spesielt som man kanskje ikke opplever på andre konsertscener.
Å arrangere konserter i en koronasommer kan bidra til en del hodebry. Likevel har Elisabeth opplevd mye læring og mener det er lurt for studenter å utfordre seg selv med sommerjobben om de kan.
– Ja det er jo skummelt å drive å arrangere konserter med nye tiltak og regler. Jeg jobber jo mye med å engasjere en frivillig gjeng som kan bidra med smittevern så vi kan holde orden på ting og ha alt på plass fra starten av. Det hjelper jo også at lokalet er utendørs, og at vi har god plass til å holde avstand.
– Jeg har lært veldig mye. Blant annet om musikeres rettigheter og hvilke avtaler som bør ligge i grunn. Jeg har jo også fått perspektiv fra begge sider både som utøver og arrangør. Cluet å skape et fint samarbeid der man finner løsninger som både gagner kaféen samtidig som man sikrer rettighetene til musikerne.
– Man må også skrive mye e-post, være på tilbudssiden og være mye i forhandling med folk. Det å ha en god dialog og skape gode avtaler. Det å være fleksibel, ting kan alltids skje eller endre seg. Da kan man ikke gå i kjelleren, men må bare tenke: Ok, hva gjør vi nå? Markedsføring og bruk av sosiale medier har jeg blitt veldig bevisst på. Også det å lære fra kompetente folk rundt seg, det er kanskje det viktigste jeg har lært. Å ikke være redd for å spørre folk som kan noe. Det har vært veldig god læring for meg. Også har jeg lært at planlegging og arrangering tar veldig lang tid..
– Jeg føler meg heldig som får så mye tillit. Det er utrolig givende å kunne bidra til å skape noe som gir tilbake til musikere og publikum. Jeg tror de som driver Spiren gleder seg også selv om alt foreløpig bare er planer og Facebook-arrangementer. Jeg håper at når vi først kjører i gang at vi får de magiske kveldene som jeg har sett for meg!
