UiA er et av få universitet som velger sin rektor demokratisk. Hva har det å si for din rolle som rektor?
Sunniva Whittaker – Universitetet i Agder
Det første universitetet i Europa ble grunnlagt på 1000-tallet. Siden den tid og frem til nylig har forståelsen av et universitet som et felleskap av læremestre og lærde vært grunnleggende. Denne felleskapstenkningen ga seg utslag i at lederne ble valgt blant de lærde, dvs. de vitenskapelige ansatte.
Det er denne tradisjonen som er videreført ved Universitetet i Agder ved at rektor velges, med den forskjellen at rektor i dag ikke bare velges av de vitenskapelig ansatte, men også av de administrativt ansatte og studentene. Slik var det på alle norske universitet frem til nåværende Universitets- og høyskolelov ble vedtatt i 2004. Da ble det bestemt at en ordning med ansatt rektor med ansvar for både den faglige utviklingen og den administrative/økonomiske driften skulle være hovedmodell. Begrunnelsen var at dette vill gi universitetene en tydeligere ledelse med mer vekt på den faglige utviklingen, enn ordningen med en valgt rektor og en administrerende direktør som tar seg av driften.
Modellen med ansatt rektor og ekstern styreleder gjelder i dag ved alle de andre «nye» universitetene som Universitetet i Sørøst-Norge, Oslo Met, Nord og Universitetet i Stavanger. Blant de fire «gamle» universitetene var det kun NTNU som gikk raskt over til den nye modellen. UiT Norges arktiske universitet får sin første ansatte rektor i høst, mens universitetene i Bergen og Oslo har valgt å beholde den gamle modellen. Universitetet i Agder er altså medlem av en eksklusiv klubb på tre universitet med valgt rektor.
Med i begrunnelsen for å ha en enhetlig ledelsesmodell, der rektor både er vitenskapelig og administrativt ansvarlig, ble det fremhevet at universitetene da ville ligne mer på andre typer organisasjoner, hvor styreleder utpekes av eieren, (som er Staten gjennom Kunnskapsdepartementet), og rektor er styrets sekretær. Dermed unngår man det problematiske ved at rektor er styreleder og dermed med på å vedta saker man selv har lagt føringer for.
I april, nå i år, ble lovproposisjonen for den nye Universitets- og høyskoleloven offentliggjort. Denne skal vedtas av Stortinget senere i vår. Det knyttet seg stor spenning til om det fortsatt ville være mulig for institusjonene å ha valgt rektor. Heldigvis ser det ut til at universitetene også i fremtiden vil kunne bestemme ledelsesmodell selv. Det betyr at når min rektorperiode her på UiA nærmer seg slutten, vil universitetsstyret ta stilling til om det er ønskelig å videreføre dagens ordning, eller om Universitetet i Agder skal følge samme modell som det store flertall av høyere utdanningsinstitusjoner.
Det er mye bra å si om begge modellene, og det er per i dag vanskelig å trekke noen konklusjoner om at den ene fører til bedre resultater enn den andre.
Basert på mine erfaringer som valgt rektor vil jeg imidlertid trekke frem noen av fordelene med den modellen vi har.
Ordningen med valgt rektorer er en mer enn tusen år lang tradisjon som former vår forståelse av at et universitet er noe helt spesielt og vesensforskjellig fra for eksempel en bedrift.
Det at rektor velges gir kanskje bedre vilkår for akademisk frihet enn om man har en styreleder som utpekes av Kunnskapsdepartementet og som i mange tilfeller ikke har erfaring fra akademia.
En valgt rektor driver universitetets faglige utvikling i kraft av sin kunnskap og erfaring som forsker og lærer, altså med et blikk innenfra organisasjonen. For de ansatte gir det å velge øverste leder medbestemmelse.
En undersøkelse foretatt av Forskerforbundet viser at ansattes opplevelse av medbestemmelse står sterkest på UiA og UiB, altså to institusjoner med valgt leder. Gjennom valgkampen får både studenter og ansatte et innblikk i hvilken retning den øverste faglige lederen ønsker å ta universitetet. Ofte, men ikke alltid, er der minst to kandidater å velge mellom, og man kan da få en god diskusjon om viktige veivalg for fremtiden. For den som blir valgt, er det betryggende å vite at man har støtte fra både ansatte og studenter.
Som ansatt leder må man bygge den tillitten, noe som både kan være vanskelig og tidkrevende. I tillegg gir arbeidsdelingen mellom en valgt rektor og administrerende direktør, rektor mulighet til å konsentrere seg om den strategiske utviklingen av organisasjonen.
Allerede neste år skal vi på Universitetet i Agder, som det første av de tre gjenværende universitetene med valgt rektor, ta stilling til ledelsesmodell. Diskusjonen om fordeler og ulemper må vi ta. Jeg ser frem til en god og bred debatt som jeg håper studentene også engasjerer seg i!
HAR DU ET KRITISK SPØRSMÅL TIL REKTOR PÅ DIN HØYSKOLE/UNIVERSITET? KONTAKT OSS PÅ REDAKTOR@UNIKUMNETT.NO
.jpg){kind=link}