I vår andre utgave skrev vi om hvordan UiA tilbydde lærerstudenter ulønnet arbeid. Vi fikk svar på det som var ment som en opplysningssak hvor det hevdes at UiA ikke har tilbydd ulønnet vikararbeid og at de ikke har holdt på tiltaket om ulønnet vikararbeid.
I et motsvar til det som var en opplysningssak fra Avdeling for lærerutdanning hevder avdelingen to ting: «at UiA stiller med lektorstudenter i praksis til ulønnet vikartimer som tiltak for å kompensere for mye sykefravær i skolene og at UiA etter dialog med utdanningsforbundet fortsatt holder på tiltaket om ulønnet vikararbeid». Beklageligvis har avdelingen bare rett i en av påstandene sine.
Dette er mitt forsøk på en kort oppsummering av saken:
- Skoler i Agder kontaktet Avdeling for lærerutdanning for å høre om studenter som skulle delta i praksis hadde anledning til å ta betalte vikartimer.
- Avdeling for lærerutdanning avviste tilbudet om betalte vikartimer fordi «(de) ikke ønsker å blande sammen rollene til studentene hvor studentene som betalte vikarer både blir studenter i praksis og kolleger til skolens lærere. Dette gjør en uhildet vurdering av studentene vanskelig».
- Avdeling for lærerutdanning fortsatt dialogen med skolene med å skrive til skolene at de vil «undersøke mulighetene» for å legge til rette for «utvidet praksis».
- Avdeling for lærerutdanning har et møte med praksiskoordinatorer og plasstillitsvalgte for lektorstudenter. Alle parter var enige om å støtte ordningen om utvidet praksis. Plasstillitsvalgte understrekte at studentene ikke bør utsettes for press, og avdelingen sa seg enig.
- Avdeling for lærerutdanning publiserte retningslinjene for «utvidet praksis».
- Studentene reagerte, og tok kontakt med Utdanningsforbundet.
- Utdanningsforbundet tok kontakt med Avdeling for lærerutdanning for et møte.
- Kort tid etter møte trekkes retningslinjene tilbake.
Årsaken til at jeg hevder at Avdeling for lærerutdanning bare har rett i en av sine påstander er tydelig i det tredje punktet. For meg er det ingen forskjell mellom «ulønnet arbeid» og «utvidet praksis»; jeg ser dem i dette tilfellet som synonymer. Jeg ser at jeg tok feil om at de holdt på vedtaket i det som skulle være en opplysningssak, men det skyldtes også dårlig kommunikasjon (også fra min side). Likevel, så endrer ikke det på faktumet at det en gang kom et tilbud om ulønnet arbeid fra Avdeling for utdanning.
Avdelingen sier seg også enig at studenter ikke skal utsettes for press til å ta på seg mer arbeid. Likevel valgte de å publisere retningslinjene som ga et tilbud om ulønnet arbeid. På overflaten kan jo dette virke som trivielt, men ser vi nærmere på det, med et øye for hvilke maktforhold det var (og er) i saken, var retningslinjene aldri rett å publisere. Avdeling for lærerutdanning med praksiskoordinatorer må klare å anerkjenne sin autoritet, og prøve å la være å overskride denne. For å bruke litt mer pedagogiske begreper: Avdeling for lærerutdanning bør utøve sin autoritet uten å være autoritær. Det mener jeg de ikke har klart å gjøre i dette tilfellet, selv om det ble rettet opp raskt.
Det er også litt paradoksalt at avdelingen publiserer noe slikt samtidig som de hevder at de er enig at studenter ikke skal utsettes for press, i lys av det vi har sett av saker som handler om liknende tema. For eksempel Holzweiler-saken. Holzweiler-saken er kanskje litt på spissen av et eksempel på hvor galt det er å blande gratis arbeid i yrkeslivet, men et godt eksempel å trekke fram likevel.
Det er selvfølgelig en annen viktig side av saken. Det er at skolene faktisk har behov for flere lærere, og spesielt under en særegen situasjon slik som en pandemi. Skal lærerstudentene ta skylda for dette? Satser staten og universitetene landet rundt sitt aller største på å utdanne lærere? Jeg mistenker at svaret er et klart «NEI».
Det er ubetvilsomt flinke professorer, rådgivere, ledere og flere som jobber for en bedre satsing på utdanning av lærere, men det mangler nok en ordentlig og storstilt satsing på yrkesutdanningen. Jeg håper Avdeling for lærerutdanning og Universitetet i Agder for øvrig kan kommunisere bedre internt slik at avgjørelser som vil påvirke mange studenter tas av flere beslutningstakere, inkludert studentene spesielt. Vi finansierer tross alt dere. Bedre kommunikasjon og bedre samarbeid internt vil også forhindre slike misforståelser og snublestener i fremtiden. Det tror jeg også vil hjelpe universitetet å utvikle seg.
