En genial skuespillerprestasjon av Anthony Hopkins som spenningens mester, Alfred Hitchcock.
I denne filmen møter vi filmregissøren Alfred Hitchcock (Anthony Hopkins), spenningens mester, som han så pent kaller seg selv. Her har vi selveste gudfaren til skrekkfilmene, han satte en helt ny standard innenfor vold og nakenhet i filmbransjen med klassikeren Psycho fra 1960. Vi følger hans vei gjennom innspillingen av nettopp Psycho, noe som er en interessant batalje. Vi møter Hitchcock når han allerede er på topp etter å ha gjort et navn for seg selv i Hollywood tidligere på 50-tallet. Noe av det første han gjør er å,skaffe seg rettighetene til boka Psycho som filmen hans med samme navn er basert på, deretter begynner den lange harde veien til filmen er ferdig.
Anthony Hopkins er genial i sin rolle som Hitchcock og fremstår som en sta, morsom men også en litt grotesk og vulgær type, noe som for så vidt stemmer godt overens med hvordan han var. Forholdet mellom han og hans kone Alma Reville (Helen Mirren) er fantastisk morsomt til tider, ettersom begge karakterene er ekstremt gode til å gi subtile sarkastiske og frekke kommentarer. Det kommer godt frem i filmen hvor stor rolle hun egentlig hadde i filmene til Hitchcock, i tillegg til å være en stor støttespiller i privatlivet.
Allikevel fokuserer filmen altfor mye på deres ekteskap, man får nesten en følelse av at den handler om ekteskapsproblemene deres og hvor nærme Alma kommer til å være utro. Dette grunnet et stort press utenfra og konflikter innad i ekteskapet; hovedsakelig Hitchcocks besettelse for den blonde kvinnelige hovedrollen, også kjent som en ”Hitchcock blonde”.
Filmen gir heller ingen pekepinn på hva som gjorde Hitchcock til en så genial regissør utenom hans personlighet. Han var enestående på sin tid og filmet på en måte som var ulik alle andre, da spesielt når det gjaldt kameravinkling. Han var utrolig flink til å kombinere kameravinkling og bakgrunnsmusikk for å skape spenning, nettopp derfor han ble kalt spenningens mester eller ”The Master of Suspense” som det heter på engelsk.
Det som filmen faktisk får med seg er hvor vanskelig det egentlig var for Hitchcock å få laget filmen. Hovedsakelig på grunn av filmselskapets motvilje til å gi økonomisk støtte til filmen. Det var en film som var veldig kontroversiell i sin tid siden den var totalt motsatt av det ”happy go lucky”-imaget fra 50-tallet. Man ser hvor ekstremt mye motstand Hitchcock får i løpet av filmen, men også hans dedikasjon til prosjektet sitt. Når man tenker på hvor lite budsjett han egentlig fikk (800 000 dollar) er det ingenting annet enn utrolig hvor bra filmen ble og hva han fikk til.
I filmen får vi så vidt se hvor besatt Hitchcock var av sine kvinnelige skuespillerinner, men vi ser en veldig tonet ned versjon av sannheten. Vi får se hvordan han har lagd et kikkehull inn i garderoben til hoved skuespillerinnen (Scarlet Johansson). Dette er faktisk helt greit, nettopp fordi den opprettholder en ganske lystig tone hele filmen gjennom. Mer fokus på hans besettelse hadde ødelagt tonen, og for de som er interessert i å se mer av Hitchcocks mørke side anbefales filmen The Girl.
Alt i alt er dette en underholdende, morsom og lystig film, spesielt med tanke på at den handler om innspillingen av Psycho. Dette er en film som skuffer mest på det biografiske plan, men er fortsatt en grei drama film med flere morsomme momenter i seg. Det mest fantastiske med filmen må sies å være skuespillerprestasjonene til Anthony Hopkins og Helen Mirren. Dette må være noe i nærheten av det beste Hopkins har spilt.
Karakter: 4
Tekst: Jonathan Marianayagam – red@unikumnett.no
Foto: Filmweb Mediaserver
Leave a Reply