Nye tekniske løsninger har lagt til rette for en rekke nye undervisningsmetoder, inkludert streaming og digital eksamen. Til tross for store investeringer er flere forelesere trege med å omfavne det nye digitale UiA, hevder universitets egen IT-avdeling.
Tord Tjeldnes og UiAs IT-avdeling har vært en av de største og første forkjemperne for full digitalisering av skolehverdagen. Introduseringen av digital eksamen og tilgjengeligheten av informasjon har vært to av de større prosjektene som IT-avdelingen har tatt på seg, på tross av å ha kommet langt mener han det fortsatt er mer som kan gjøres.
– Underviserne har enda ikke sett det fulle potensialet ved å bruke teknologi. De har bare satt strøm på penn og papir, forteller Tjeldnes.
De mener at å lære seg å ta i bruk mer effektive metoder og utnytte digitale virkemidler til testing og undervisning av studentene har vært en modningsprosess for skolen. Han ser nå flere og flere forelesere som begynner å våkne opp og prøver nye måter å teste studentene.
– Brekk blyanten
– Vi kunne lagd “gameifiserte” tester, vi kunne hatt scenarioer med lyd og film og innhold som gir et helt annet initiativ til hvordan studenter bruker kunnskapen sin.
Et av forslagene Tjeldnes vil fremme for å få universitetet til å utnytte nye løsninger for å streamline eksamensprosessen er å ha en stor databank som kan brukes til å lage store digitale spørreoppgaver basert på tilfeldige spørsmål fra databanken.
Hvert semester får universitetet inn klager fra studenter om at de får eksamensresultatene enten etter vurderingsfristen de fikk eller at de ikke får begrunnelse. Slike databank-systemer vil gjøre det mulig for studenten å få karakter og tilbakemelding øyeblikket etter de leverer inn eksamen uten å måtte gå og vente på sensor.
Selv om UiA er blant de mer digitale norske universitetene er det fremdeles studenter som må finne seg i å ta analog eksamen. Hvem som faktisk ender opp med denne typen eksamen har inntil nylig vært opp til sensor. Denne sensor-typen som fortsatt tviholder på penn og papir begynner nå å bli unntaket og det jobbes nå med å tvinge disse inn i den moderne verden.
Det har hendt i flere tilfeller at når en sensor har krevd å rette for hånd, har skolen bare latt studentene ta eksamenen digitalt, printet ut besvarelsen og gitt den til sensor for evaluering. Nå har derimot eksamenskontoret begynt å kreve at sensor tar i bruk digitale virkemidler til å rette eksamener slik at studentene skal få svar fortere og mer effektivt.
– Om de har lyst til å skrive ut på sin egen blekkskriver hjemme, så er de frie til å gjøre det, men de skal svare digitalt. Vi setter nå veldig trykk på at eksamen skal digitaliseres og at sensor ikke lenger får noe valg. Det finnes så klart spesielle unntak, men da skal det skannes inn digital etterpå.
Mister studenter under streaming
Det er ikke bare sensorer som skal moderniseres; UiA har i dag ti forelesningssaler rigget for øyeblikkelig streaming, fire i Kristiansand og seks i Grimstad. Av de to studiestedene har Grimstadforeleserne
vært mest aktive til å benytte seg av streaming, opptak og offentlig- gjøring av undervisningene sine, ettersom at Campus Grimstad har mindre undervisningsplass og må derfor ty til mer kreative løsninger. Det har ifølge foreleserne vært synlig oppmøteforskjell på de forelesningene som streames og de som ikke streames.
– Vi merker oss at det er studenter som mangler, og som heller velger å se forelesningen etterpå, så vi får noe mindre deltagelse, men det kan jo være en effekt som vi ønsker. Se for deg at du har 400 studenter som alle skal ha med seg den samme forelesningen i en sal som bare har 250 plasser.
Det har vært ganger hvor ingeniørstudier i Grimstad har sett seg nødt til sette av en sal til selve undervisningen og en som fungerer som en kinosal hvor de streamer hva som foregår i rommet ved siden av.
Kamp om rettigheter
Streaming-systemet UiA bruker per i dag gjør det mulig for seks forskjellige forelesninger å bli streamet direkte ut til studentene om gangen. Universitetet har nylig begynt å ta i bruk 4K kameraer som selv kan følge forelesningen ved hjelp av tracking-programvare.
I løpet av 2016 har universitetet investert én million kroner i utstyr til streaming og opptak av undervisning. Systemet er nesten helautomatisert og krever ikke mer enn å slås på. I løpet av forrige semester ble omkring 1000 undervisningstimer streamet og arkivert på UiA og i januar alene har de alt streamet litt over 100 timer. Den største utfordringen som UiAs IT-avdeling ser når det gjelder live- undervisning er forelesere som ikke ønsker å dele undervisningen.
– Det som er både en styrke og en svakhet er at folk som underviser nå får en ny måte å undervise på. Det er veldig forskjellig å snakke til en sal med 40-50 studenter i et lukket rom og å snakke til et kamera hvor selv mamma kan se deg.
UiA følger loven om offentlig undervisning, som sier at alle som måtte føle for det, student eller ei, skal kunne komme på forelesninger, men du må selvfølgelig være oppmeldt som student dersom du ønsker å ta eksamen. Det samme prinsippet skal også gjelde for undervisnings-streamene, men dessverre er ikke streaming-timeplaner tilgjengelige for offentligheten og selv etter streamen er over er det mange forelesere som nekter å la opptaket ligge ute på nettet i etterkant.
Mange faglærere mener deres undervisninger er lokalt stoff og tillater kun at deres studenter skal kunne se undervisningen på nett via skjulte lenker som foreleserne selv legger ut. Universietet har nylig kommet med en eierskapskontrakt angående forelesninger i et forsøk på å kunne gjøre undervisningene enda mer tilgjengelige.
Tidligere har forelesere eid de materielle rettighetene til sine undervisninger selv, men nå må nye ansatte skrive under på at skolen eier opptakene og er fri til å vise dem til hvem enn de måtte føle for. Den andre menneskelige vanskeligheten som fulgte med forelesnings-streamer er forelesere som ikke klarer å fokusere på undervisningen når de vet at det legges ut til en hel verden.
– Et problem er forelesere, som vi i dag opplever som kjempedyktige forelesere, som stivner helt mens holder seg fast i kateteret med hvite knoker og stirrer på det røde lyset fra kamera.
Veien fremover
På UiA finner vi et TV-studio som blir brukt til å undervise via nett. Her har foreleseren en mulighet til å trene seg på å stå foran kamera og fremføre, både live og på tape. I tillegg kan de her spille inn hele forelesninger på video på det de føler er en mer organisert måte enn foran et publikum i en undervisningssal.
Studioet brukes hovedsakelig til å lage nettvideoer med forelesninger som krever mer visuelle virkemidler enn den vanlige typen undervisning tillater. Selv om forelesnings-streaming har gjort det lettere å få alle med seg i undervisningen er det per i dag kun et enveiskommunikasjonssystem. Tjeldnes forteller at IT-avdelingen i samarbeid med pedagogisk utviklingssenter ved UiA jobber med å skape en effektiv måte de som følger med på streamen kan komme i dialog med underviser eller stille spørsmål på samme måte som om man sitter i forelesningssalen. Tjeldnes kunne ikke gi noen pekepinn på når vi kan forvente å se dette nye systemet tas i bruk.
Tekst og foto: Mats S. Høimyr