Den siste tiden har Arendalsuka pågått i Arendal, rett over en times kjøring fra Kristiansand. Arendalsuka beskriver seg selv som en demokratisk møteplass, og i løpet av en uke har de rundt 1.900 unike arrangementer, og 200 forskjellige stands. Unikum reiste en tur til Arendal for å ta Arendalsuka nærmere i øyesyn. Det første en vil legge merke til under Arendalsuka, er at antallet stands overhodet ikke er overdrevet. Her er det stands så langt øye kan rekke. Alle de store norske politiske partiene er representert, det samme gjelder flere av de mindre partiene. Utallige forskjellige interesseorganisasjoner er representert med sine egne stands under Arendalsuka. Unikum har tatt turen innom tre forskjellige stands, for å få et inntrykk av de som står her.
Vårt første stopp er innom standen til LO. LO var dessuten representert på studiestartdagen, men tiden strakk ikke til for vår skribent, så da passet det bra at de var her på Arendalsuka. Unikum møter Hanna Olsen, og Martha Simonsen. På spørsmål om hvorfor LO er viktig for studentene, får Unikum til svar at det er viktig for studenter å begynne tidlig, og kjenne sine rettigheter i arbeidslivet. Dette er særlig aktuelt da mange studenter har deltidsjobb. – Viss studenter er medlem, får de hjelp av oss.
Olsen og Simonsen sier at LO har et eget studentstyre ved UiA. Studentstyret er en fin tilstedeværelse, og en god støttespiller, sier de. – Vi er en stor organisasjon, og å engasjere seg hos oss gir gode mulighet for nettverksbygging.
Neste stopp for vår tur rundt på Arendalsuka, er innom standteltet til Norsk Lastebileierforbund. Lastebilsjåfører er et av mange yrker som er svært viktig for at Norge skal holde seg i gang, men er samtidig et yrke som kan ha lett for å bli oversett midt opp i alt det andre. Unikum henvender seg til Lastebileierforbundets representant på standen, Reidar Retterholt, om hvorfor lastebilsjåfører er så viktig for Norge, og for studenter. Svaret vi får er enkelt; uten lastebilsjåfører, så stopper alt opp. Inne i standen har Lastebileierforbundet en egen plakat som viser hva som ville ha skjedd dag for dag, dersom lastebilsjåførene en dag plutselig ikke hadde kommet på jobb. Spådommene på plakaten, er ikke pene spådommer.
Men er ikke det å være lastebilsjåfør en tung jobb med vanskelige arbeidstimer?
– Å være lastebilsjåfør er et fantastisk yrke. En kan velge distribusjon, anlegg, eller langtransport; en kan reise hjemmefra om morgenen, og komme hjem om kvelden. En kan velge langtransport, reise ut på en mandag, og komme gjem igjen torsdagen. En har stor valgfrihet, og en kan kjøre dit en vil, så lenge godset skal dit.
Retterholt sier videre at å være lastebilsjåfør er et yrke som kan tilpasses ens livssituasjon. En kan velge langtransport tidlig i karrieren, bytte til lokaltransport og distribusjon når en får barn og familie, og senere i livet igjen bytte tilbake til langtransporten om en ønsker det. Vi spør Retterholt om hva studenter kan gjøre for å hjelpe lastebilsjåfører, og her er talen klar; det er å holde seg unna, og være bevisst på, blindsonene. Retterholt forklarer oss at lastebiler har store blindsoner, noe som gjør at selv om en lastebilsjåfør sitter høyt oppe, og det kan se ut som at de har god oversikt, så har de ikke det. Retterholt viser oss et bilde hentet fra nettet som illustrerer lastebilens blindsoner, som viser at et betydelig område både foran og på sidene, vil være utenfor sjåførens synsvidde.
Retterholt sier i løpet av tiden Unikum står ved standen hans at Lastebileierforbundet ønsker at det skal etableres nytt opplæringssted for yrkessjåfører i Flekkefjord. Det vil øke kapasiteten på antall sjåfører en kan lære opp, samtidig som at det kan fungere som et fint mellompunkt mellom Rogaland i Vest, og Agder i Sør.
Hos Sivilforsvarets stand møter Unikum Henrik Økeland. Personlig beredskap er noe som går igjen på deres stand. Unikum spør derfor Økeland hvorfor det er så viktig at vi alle har vårt eget beredskapslager. Vi får i svar at dersom Sivilforsvaret må ivare oppegående folk, så vil dette ta ressurser fra de som virkelig trenger å hjelpes. – De med overskudd kan hjelpe, og sammen kan vi holde samfunnet i gang
På vårt spørsmål om hvordan studenter kan ivareta sin beredskap, svarer Økeland at det finnes en nettside, sikkerhverdag.no, som er en god ressurs for å vite hva en bør gjøre. Fra trender på TikTok vet en at det er begrenset med plass hos mange studenter; anbefalingen fra Økeland er at studenter kan kjøpe en Nødpakke. Disse nødpakkene kommer med det en trenger, de er plasseffektive løsninger, og de har en holdbarhet på fem år. En student kan derfor kjøpe en slik pakke når de begynner på sitt masterløp, og pakken vil holde dem gjennom hele masterutdannelsen. Økeland oppfordrer alle som har overskuddet til det, til å bli med en frivillig redningsorganisasjon; samfunnet trenger dette.
Vårt siste stopp på vår runde på Arendalsuka tar oss til teltet til Hjelpekilden. På vårt spørsmål om hva det er de kan tilby studenter, får Unikum til svar at Hjelpekilden kan tilby samtaler for de som er i en begynnende tvilsprosess, eller som har brutt med strenge religiøse miljøer. En blir koblet opp med en som har egen erfaring, eller en samtalegruppe på nettet med flere som er i samme situasjon
Hvorfor er det så viktig å søke hjelp om en befinner seg i strenge religiøse miljøer, og føler at en blir begrenset i sine friheter?
– Begrensninger i frihet handle ofte om negativ sosial kontroll, noe som mange ganger også er psykisk vold. Psykisk vold kan gi langvarige psykiske utfordringer. Hvis man ikke får hjelp, kan man i denne situasjonen velge å lete etter feil hos seg selv. Det å snakke med noen som har gått gjennom det samme, fører ofte til at folk forstår at man ikke er alene med de følelsene og tankene de har, og dette ban forebygge psykisk uhelse
På vårt spørsmål om det kan være en utfordring eller et problem for studenter fra strenge religiøse miljøer å begynne med studier, får vi i svar at det å starte med sine studier kan representer et begynnende brudd med miljøet en kommer fra. – I denne prosessen kan noen oppleve å miste sitt nettverk fra trossamfunnet, og kan slite med ensomhet og usikkerhet i møte med nye mennesker. Prosessen kan også innebære en eksistensiell krise, og et stort behov for å snakke om det de har opplevd og gjennomgår. Vi opplever at flere studenter henvender seg til oss for å spørre om muligheten for å snakke med en psykolog
Mange studieretninger er av vitenskapelig natur, noe som gjerne går imot den typiske skapelseslæren til mange religiøse retninger. Unikum spør Hjelpekilden om dette er en problematikk som de er kjent med, og om det er slik at å studere vitenskapelige fag kan bli problematisk for studenter som kommer fra strengere religiøse miljø. – I noen religiøse miljøer har enkelte utdannelser høy status. Mange klarer å forene tro og vitenskap på en logisk måte, og kan også få stor anseelse i menigheten viss de klarer å finne vitenskapelige argumenter for trossamfunnets syn på ulike tema.
Unikum får videre fortalt at andre vil kanskje unngå studier som utfordrer troen deres, og at i enkelte religiøse miljøer er høyere utdanning sett på som noe negativt; for aktive medlemmer vil dette derfor sjeldent være en problemstilling. – Skepsisen til høyere utdannelse handler ofte mer om at man i studietiden finner nye venner, må flytte bort fra byen og menigheten, og derfor blir utsatt for mye ytre påvirkning fra omverdenen som kan føre dem bort fra troen. Det er ofte her konflikten kan ligge, når en ungdom velger å ta høyere utdanning, til tross for menighetens forventinger. Viss de opplever å komme i konflikt med trossamfunnet, så kan de for eksempel søke råd hos Hjelpekilden.
