Disclaimer!
Dette eksperimentet startet jeg rett før invasjonen av Ukraina. Selv om jeg mener at det å se fire menneskerettighetsbrudd før morgenkaffen ikke nødvendigvis er sunt, så er det fortsatt VIKTIG å ikke ignorere konflikten helt. (Du må ikke så inderlig vel, tåle den urett som ikke rammer deg selv osv.)
Det er morgen, men før du står opp må du først gjøre noen ting. Mobilen er allerede i hånda di da du skrudde av alarmen, la oss sjekke insta. Det er kanskje bare gamlinger som meg som også sjekker Face. Så etter å ha gått gjennom varslene dine så scroller du gjennom feeden. Babybilder, menneskerettighetsbrudd, siste daten til Kanye… Alt dette kan du bli servert i løpet av et par sekunder. Personlig går jeg videre til YouTube og ser hva slags drama som skjer innen mine interessefelt etter dette.
Kjenner du deg igjen?
Vel, for noen uker siden etter at mine personlige algoritmer hadde tatt en utpreget negativ og aggressiv sving merket jeg at det faktisk gikk ut over humøret mitt i den “virkelige verden”. Stresset fra mange små impulser gav min generelle helhetsfølelse et element av uro. Fra dette kom den logiske tanken: Er dette kanskje ikke sunt? OG! Burde jeg kapitalisere på dette i form av en artikkel i Unikum?
Svaret ble:
Sannsynligvis ikke sunt, og Ja!
Så reglene for eksperimentet:
- Konsum av algoritmebasert underholdning er ikke lov.
- Facebook, Instagram, og Youtube skal fjernes fra hjemmeskjermen på mobilen. Unntak for Facebook: sjekke grupper for viktig info når du vet at det har blitt postet, men IKKE sjekk varsler.
- Unntak YouTube: lytting til relevante musikkfremførelser i forhold til studiet mitt (master i klassisk utøvende musikk). Se din favorittpodcast (YourMomsHouse) der videoelement er essensielt, men bare når du vet den nyeste episoden er ute og IKKE se gjennom videoanbefalinger.
Varighet en og en halv uke.
Så…
Tidlige observasjoner
Den tidlige fasen av eksperimentet var preget av små frustrasjoner og kjedsomhet. Noe av det første jeg la merke til var hvor ofte impulsen for å åpne telefonen “bare for å sjekke” grep meg. Det gjør jo at en føler seg litt absurd når en ikke har noe å sjekke. Noe annet som gjorde seg tydelig var “Hvordan kan man ta det rolig uten å kjede seg?” effekten. (forøvrig en dritkul sang) Alle de små øyeblikkene, de fem minuttene før du må ut døra, på do, mens du venter på at vannet skal koke. Det var mange mindre tidsrom som tidligere var fylt med små dopamin doser som nå bare var rom for et virvar av tanker og indre monologer.
Ellers gjorde spesielt mangelen på Facebook seg tydelig gjennom at jeg ikke fikk med meg en del info. F. eks. et redaksjonsmøte i Unikum som ble gjort om til digitalt eller flere bursdager. Det får en også til å lure på hvor smart det er for oss å være så avhengig av et privat selskap med historiskt dårlige motiver for daglige drift av mange sosiale funksjoner.
Senere observasjoner
Etterhvert som jeg begynte å akklimere til min nye livstil gjorde andre endringer seg tydeligere. Blant annet hvor mye jeg misliker reklame. Det å ikke høre: hVoRfOr dU bUrDe tA FoRbRuKsLåN (forresten, når ble det greit å reklamere kraftig for det?) eller SuPeR sAlG KUN 999999999999! 14 ganger daglig var ubeskrivelig digg. Ellers så var det faktum at jeg ikke konstant var avbrutt eller forstyrret av diverse impulser, også noe som tilførte hverdagen litt mer klarhet og ro. OG! Ikke minst la jeg merke til hvor glad jeg egentlig er i å tilbringe tid med andre mennesker. Spesielt når jeg faktisk er tilstede og ikke bare oppslukt av telefonen.
Post eksperiment
I de siste dagene før skrivende stund så begynte jeg å innføre mine tidligere vaner igjen. Og ærlig talt så har selve scrolle delen av sosiale medier mistet en del av sin sjarm. Interessant nok kom tankene jeg hadde om “tomme” tidsrom tidlig i ekperimentet frem igjen i det jeg åpnet de diverse appene. Jeg tror det å “kjede seg” faktisk kan være sunt. Jeg skal ikke si at det har endret hele mitt verdensbilde, men en eller annen positiv effekt på mitt daglige humør og sinnsro har jeg merket.
Noen vaner jeg har lyst til å innføre fremover vil nok være først å fremst være mere bevisst over det jeg interagerer med når jeg først sitter å scroller. Meta (eierne av Facebook og Instagram) bruker jo alt av data de får tak i til å servere deg innhold som holder deg på platformen. Jeg vil sannsynligvis fortsette å ha appene på telefonen da det er praktisk ofte når en f. eks. trenger å dobbelsjekke hvor et møte holdes. Å sjekke meldinger fra venner på tvers av platformer er også hyggelig, men viktigst er nok at jeg vil prøve å holde vanen av å “sjekke bare for å sjekke” i sjakk. Jeg vil tørre å “kjede meg” mer, og heller gi Zuckerberg cash når jeg vil.
Konklusjoner
Så hva har jeg lært og hva kan du lære kjære leser? Vel for det første så tror jeg at du lett kan holde deg relativt oppdatert på tingenes tilstand uten en konstant strøm av sinte Facebook-kommentarer. For det andre så vil jeg definitivt si at algoritmene dine lener seg mot sterke følelser, både positive og negative. Dette betyr at det er lurt å være bevisst på hva du trykker, kommenterer og ser på da du utvilsomt kommer til å se mer av dette. I tillegg om du er som meg og sosiale medier tar en del tid fra hverdagen din og du har lyst til å redusere denne tiden. Da må du lete etter noe som kan fylle tidsrommet, det kan være alt fra dagdrømming gjennom sudoku og kappgang til armhevinger. Så lenge det er tid du føler du ikke “kaster bort”.
Nå er jo ikke dette på noen måte en langtidsstudie, men jeg anbefaler å prøve ut dette selv. Om det bare er for å vite hvordan det føles.
(og om du finner meg i en kommentarfeltkrig er det bare å kommentere lenken til denne artikkelen å et blunkende smilefjes) 😉
[…] på sosiale medier (selv eksperimenterte jeg med å droppe sosiale medier i en kort periode: https://www.unikumnett.no/2022/04/unikum-prover-digital-ferie/). Så på et vis oppleves dette nesten som en invasjon av offentlig “ro”. Samtidig må en òg […]