På en kald Oktoberkveld samles forventningsfulle tilskuere til StorySLAM på Håndverkeren, hvor åtte spente fortellere venter på å opptre. Det er nå to år siden første StorySLAM ble holdt i Kristiansand, som hadde suksess med utsolgt lokale. Det ser lovende ut når jeg ankommer, da arrangørene er i ferd med å hente ekstra stoler for å få plass til de som håper å kjøpe billett på døren. Jeg får plass på et bord midt i rommet, hvor jeg har god sikt til scenen samtidig som jeg får kjenne på stemningen i rommet. Folk rusler rundt i lokalet, utveksler hilsener og oppmuntrende ord til hverandre, og tar en tur innom baren for å kjøpe noe godt å drikke på. Jeg finner frem notatblokken og låner en rød penn fra Vegard, redaktør i Unikum, og gjør meg klar for show.
Kveldens konferansier inntar scenen og ønsker oss velkommen til StorySLAM, til en god applaus fra publikum. Han introduserer seg selv som Audun Lunga, og bryter isen med en god gammeldags selvmedlidende vits, hvor han blant annet beskriver seg selv som «en av de fem singleste i Oslo». Audun er en trygg og sprudlende konferansier som griper publikum, og som etter en introduksjon straks skifter oppmerksomheten til de kommende opptredende og gjennomgår raskt reglene. Det er 8 fortellere som sitter rundt om i salen som skal opptre i tilfeldig rekkefølge. Hver enkelt har 8 minutter på å fortelle en ekte historie i forsøk på å engasjere juryen og to tilfeldige publikumsjuryer, som vil hver gi en poengsum mellom 1-9. På første rad sitter Tor André, som vil gi beskjed når tiden er ute med ark som viser 3 minutter, 1 minutt, 30 sekunder og vil til slutt rope «STOPP!» dersom fortelleren ikke er ferdig. Dette utsagnet blir ropt ut med lange vokaler, som igjen høster inn latter fra salen. Avslutningsvis understreker Audun at fortellerne ikke kan ha notater da historiene skal fortelles, ikke leses opp. Vinneren av kveldens konkurranse vil bli belønnet med en stor melkesjokolade og et eventyrportrett av Martha Louise, som inneholder en finalebillett til Rockefeller i November. Da alle reglene er forklart er vi klare til å starte.
Første ut er Thor-André (33) som skal fortelle oss om hvordan det gikk da han skulle ta en gentest for å utelukke en arvelig sykdom. Han utsøkte hjelp etter å ha kollapset i et overgangsfelt, han gjør narr av sin egen tankegang av å umiddelbart mistenke en arvelig sykdom uten å ta til betrakting at han hadde jobbet 16 timer på festival dagen før. Gentesten avdekker ingen funn, og Thor-André må ta til seg at kroppen begynner å bli gammel, at det nå er vanlig å knirke når man reise seg og er stiv i hendene når man knytter neve. 8 minutter går mye fortere enn man skulle tro, og nestemann skal opp på scenen.
Stian (32) utreder om det han kaller en «life-changing» hendelse da han var på konfirmasjonsleir i Mai 2001. Han og en vennegjeng sovner omringet av stearinlys og våknet til at hytta står i full fyr, hvor ilden klarer å sluke opp lakkbokser som eksploderer. Han blir hastekjørt til legevakten, og må behandles for brannskader. Avslutningsvis råder han publikum om å være ekstra forsiktig da vi nå kommer inn i mørkere tid og vil bruke mer stearinlys. «Men det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Peace and love!» og med dette vinker han og tusler av scenen.
Neste ut er Mirjam (33) som opplevde utmattelse etter at hun åpnet sin drømme-vintage butikk, som hun straks må legge ned. I kjølevannet av dette bestemmer hun å ta meg seg datteren til byen for kakao. Hun beskriver forberedelsene til jenteturen med artige beskrivelser om å ha «ettervekst fra helvete» og forsøker å «pudre meg med noe som ligner en hudfarge.» Kafebesøket tar en vending når Mirjam får øye på Hilde, en gammel kollega fra den gamle butikken, og sukker til datteren at hun virkelig ikke ønsker å snakke med henne. Men da Mirjam kommer i samtale med Hilde og forsøker å glatte over situasjonen, bryter det ut av den unge datteren; «mamma du orker jo ikke snakke med ho!» Mirjam klarer å ro seg ut av den ubehagelige samtalen, og legger til på slutten at hun har løyet flere ganger siden.
Den siste fortelleren før det bli pause er Fredrik Jakobsen (31) som skal fortelle om noen av utfordringene han opplevde som nybakt pappa, men ikke om rollen som pappa men kjæresten sin permisjonsordning med NAV. Her forklarer han om en labyrint av telefonsamtaler i kjent NAV stil, hvor personen i den andre enden stadig svarer med «jeg får ikke gjort noe med det her jeg sitter.» Fredrik oppdager at NAV til og med har en egen avdeling hvor man klager på klager, hvor han møter på en sympatisk nordlending som «syntas at reglane er heilt tullat.» Tålmodigheten til Fredrik begynner å slites tynn, og starter en serie med telefonsamtaler med «beklager hvis jeg høres sur ut, men det er fordi jeg er det.» Heldigvis løser alt seg til slutt, og Fredrik kan endelig nyte tiden med kjæresten sin.
Det er nå på tide med en liten pause, og vi får mulighet til å ta litt luft og hente litt mer å drikke på. Konferansieren samler oss igjen etter 10 minutter og trekker neste forteller, nemlig Odd Harald, som jeg mener sa at han var 28 år – det knitret litt i mikrofonen det øyeblikket. Han forteller om da han forsøkte å leve på null kr om dagen da han reiste i Skottland, og dermed hvilte seg på generøsiteten til fremmede. Han reiser til Iona, en øy som ifølge kapteinen på ferjen over ikke er en særlig gjestfri plass. Odd Harald inngår et veddemål at han skal slippe å betale for ferjebilletten dersom han klarer å finne et hyggelig menneske. Etter å ha tuslet gjennom byen uten hell, ankommer han et Katolsk bønnehus, hvor en gammel mann blir overbevist at Odd Harald er en Helgen og blir straks invitert til å holde nattverd i kommende gudstjeneste. Siden han ønsker å vinne veddemålet med kapteinen, spille han med og holder gudstjeneste for hele byen som dagen før hadde sendt han på dør.
Kveldens sjette deltager er Taha (31), og hans historie om da han ble mistenkt for å være terrorist og ble fengslet i Syria, skaper et skifte i stemningen fra moro til alvor. Taha blir bedt av et av publikum til å ta et steg nærmere mikrofonen, så alle kan få med seg den gripende fortellingen. Etter å ha bli stoppet av en militærpatrulje, blir han satt i fengsel med et hundre andre syklig tynne innsatte. Taha forklarer videre hvordan han ble fratatt klær, sultet og utsatt for slag. En vakt ville blant annet trykke hardt på adamseplet han under avhøret. De tøffe omstendighetene begynner å tære på psyken hans, og han opplever hallusinasjoner. Det blir senere avklart at det var en feil og han ble sluppet fri. Taha avslutter på en munter måte, hvor han forklarer at fengslene i Norge er i likhet med hotellene i Beirut. «Det er en grunn til at jeg kom til Norge,» spøker han før han beveger seg av scenen.
Videre kommer Fredrik (33) opp på scenen, og han hopper rett inn i fortellingen da han spilte skjult teater i et 30-årslag. Etter instruks fra onkelen setter han i gang en rekke rampestreker, hvor han blant annet påstår at noe er i veien med vinen og evakuerer alle på festen. Videre søler han vann på gjestene og surrer rundt i rollen sin. Da Tor-André hever skiltet som viser 3 minutter igjen, nikker Fredrik ned med et kort «ja» som sprer latter blant publikum. Da han avdekker rollen sin for festen blir det mottatt med «lunken applaus». Han takker så for seg og forlater scenen.
Det er nå tid for kveldens siste opptreden fra Sunniva (29) som forteller om måten hun ble sammen med mannen sin. Sunniva vokste opp med strenge, religiøse foreldre, som da førte til utfordringer da hun i alder av 16 forelsket seg. Foreldrene var konservative, og mente at det kun er akseptabelt med sex under ekteskap. Faren hennes forhører seg med Sunniva om storebroren hennes, og hvorvidt han har sex med sin kjæreste, noe hun til svarer på med løgn, og forteller at hun ikke vet. Da det kommer frem at Sunniva selv har en kjæreste, blir det en rekke diskusjoner hvor Sunnivas far oppfordrer kjæresten hennes å be om tilgivelse. Til slutt bestemmer de seg for å gifte seg, tre måneder før hun blir myndig, og forteller avslutningsvis at de fremdeles er sammen i dag.
På dette punktet har alle fortellere opptrådt, og vi står nå med tre finalister; Taha, Sunniva og Fredrik Jakobsen. Her har hver enkelt kun tre minutter på å fortelle en ny fortelling. Taha begynner med å fortelle om en misforståelse på butikken da han trodde den søte jenta i kassen tilbudte han et kyss, som egentlig var et tilbud om en pose. Videre kommer Sunniva som forteller om da hun skulle søke boliglån og skjulte sin mistanke om graviditet da de skulle underskrive papirer hos banken. Til slutt kommer Fredrik og forteller om en konfrontasjon i akebakken da han gikk på ungdomsskolen, men når han er i ferd med å beskrive de siste øyeblikkene roper Tor-André «stopp!» og dermed får ikke fortalt historien sin ferdig.
Poengene blir opptelt og Taha stikker av med seieren, han gliser godt mens han holder bildet av Martha Louise. Fortellerne står på rekke og flere kommer opp for å ta bilder av dem. Alle mottar en pakkemelkesjokolade, hvor vinneren mottar en stor plate. Til slutt tusler Audun opp på scenen en siste gang for å takke for kvelden og tipse publikum om at opptredener for StorySLAM blant annet er tilgjengelig på Spotify dersom noen ønsker å oppsøke flere historier.
Tekst og foto: Silje Lippmann
