Enda et år, enda et UiA-Løp. For dem som ikke vet, dette er et veldedighetsløp, og i år gikk pengene til TV-aksjonen som i år støttet Redd Barna. Dette ble signalisert som en rimelig stor happening ved campus og selvsagt måtte Unikum innom og prøve dette konseptet, nei, ikke konseptet av jogging, men UiA-Løpet.
Jeg vil påstå å si jeg er i relativt grei form, jeg trener tre ganger i uken, og jogger alltid som oppvarmning. Løypen var på 4km og var derfor en fin treningsøkt. Men jeg visste at jeg ikke kom til å gå for noe gullmedalje i forhold til tid, jogging er ikke helt min sterkeste side, så istedenfor gikk jeg den andre ruten som løpet tilbydde: kostyme. Med et meget besynderlig «Alice in Wonderland» kostyme, som så litt mer ut som «Alice in Veldig Feil Nabolag og nå Langer på Gatehjørnet i Helgene», inntok jeg plenen ved UiA hvor arenaen for løpet var. Her kunne man få kjøpt seg en matbit i et lite telt, hente startnummer, og det var satt opp en miniscene hvor en veldig entusiastisk programannonsør snakket kontinuerlig. Henting av nummer var smertefritt, å stappe seg selv inn i en kjole som var designet for en litt mindre kropp, var ikke. Heldigvis fikk jeg god hjelp og nådde akkurat ut på plenen til en felles oppvarmning som var satt opp 15 minutter før løpet i regi av Spicheren.
Dette i seg selv føltes nesten ut som en treningsøkt, spesielt med parykken min flagrende rundt med hver bevegelse. Men til tross for en tyngre oppvarmning enn forventet, funket den veldig fint, og man var ikke helt gjennomsvett før løpet, til tross for at det føltes litt sånn. Det var fint at det var tilrettelagt for en felles oppvarmning, som både kunne gi inspirasjon til egen oppvarmning og som gjorde kroppen og deg selv klar for det som skulle komme. Alle inntok starten, og med en høytidelig nedtelling kom vi til 0, det blir poppet konfetti, og vi var i gang!
Mye av løpet er ikke så lett å beskrive, det må nesten oppleves, men de mer simple tingene kan fremlegges. Været var helt nydelig og perfekt for løpet, det at det var kl. 18 hjalp også, det var ikke stekende sol. Videre hjalp det at løypen hadde flere områder hvor man løp i skyggen, og løypen hadde kun en enkel stigning og var dermed veldig lett, den var ikke laget for å utfordre.
Så kommer det som ikke er så lett å beskrive, selve følelsen av å delta. Vi begynte som en stor sammensmeltning av folk, man løp litt inn i hverandre og det var litt kamp om plass ved fortauet, men etter hvert løsnet det seg opp. Det er en helt annen følelse å jogge i et felleskap enn aleine på tredemølla som jeg er vant med, litt type alle er i samme båt, og man kan ha litt mini-konkurranse med hvem man klarer å løpe forbi for å utfordre seg selv. Og den følelsen når man løpte forbi publikum eller de herlige vaktene som heiet på deg, jeg vet ikke hvor det kom fra, men man fikk et ordentlig positivt adrenalinkick av det, og på strekning mellom 2km og 3km la jeg ikke merke til at det hadde gått 1km fordi det var så mange som heiet der og det ga deg ikke annet enn den positive boosten man trengte. Jeg fikk også samtlige komplimenter av vakter på kostymet OG en som var midt i løpet som løp forbi og syntes det var kult. Jeg oppdaget i ettertid jeg var den eneste med kostyme på, så min oppmuntring til dere som leser og vil delta neste gang, ha det litt gøy, kle dere litt ut (bare kanskje ikke med parykk, jeg ble rimelig svett i topplokket av det)! Men når jeg endelig krysset målstreken med min siste innspurt, var det en ekstatisk følelse jeg satt igjen med, og om jeg er i Kristiansand neste år, vil jeg trolig delta igjen!
Etter fullført løp var det satt frem vanndunker, fruktskåler og Red Bull for påfyll av energi som hjalp ekstremt (jeg beklager til arrangøren, men jeg tror jeg tok sånn 3 fruktskåler, det var så herlig). Det var faktisk veldig moro å også stå og se og heie på de andre som kom i mål etter hvert. Og det var også litt det fantastiske med løpet, det var ikke fokus på hvem som var først eller ei, men alle ble like mye heiet på uansett når man kom i mål.
Likevel skulle det selvsagt kåres vinnere, både i stafetten og løpet. Det var satt opp ordentlig plattform til 1., 2. og 3. plass og folk blir hanket opp med applaus. Men det var ikke bare premie for beste tid, men også til beste kostyme, og det ble også trukket nummer hvor de med samme løpenummer fikk premie. Jeg hadde ikke så mye konkurranse (les: ingen) så jeg vant premien for beste kostyme, som var kjempemoro, og det må nevnes at nesten alle premiene var veldig gode, både til beste tid, beste kostyme og de som var tilfeldig utdelt. Også en shoutout til programannonsøren, han var en moro type å høre på som fikk fyrt av en god del gøye kommentarer.
UiA-Løpet var en helt fortreffelig opplevelse! En simpel løype på 4km, som man kunne ta i et hvilket som helst tempo man ville, gjør at alle kan delta uten å stresse over å være Jakob Ingebrigtsen for å overleve. Stemningen var god, både blant løperne, publikumet og selv vaktene ute ved løypen. Det var bra opplegg, med felles oppvarmning, gøy premieutdeling, og energipåfyll til løperne. Og ikke minst, alle pengene innsamlet gikk til en god sak! Om du har muligheten oppmuntrer jeg sterkt til å ta turen innom løpet neste gang de setter det opp, og om ikke, kom og vær med i publikummet!
.jpg){kind=link}