Observante lesere av Unikum har muligens fått med seg at en av Unikums artikler ble fjernet i løpet av torsdag 27. august. Artikkelen som ble fjernet var en satireartikkel skrevet av tidligere Unikumredaktør Vegard Møller, og omhandlet den kjente FRP-politikeren Jon Helgheim.
Møller stilte det satiriske spørsmålet; «Bør vi henrette Jon Helgheim?». Artikkelen omhandlet videre hverdagsrasisme, og Møller konfronterer Helgheim om hverdagsrasismen som oppstår rundt diskriminering basert på utenlandske navn i forbindelse med arbeidssøking. Møller påpeker at Helgheim tidligere har gått ut og uttalt seg om at han ikke har grunn til å tro at det er systematisk rasisme at søknader blir avvist grunnet folks etniske navn, og at Helgheim videre har hentet frem at han selv er arbeidsgiver hvor det stort sett bare ble ansatt ansatte med innvandrerbakgrunn. Møller viser videre til undersøkelser som har vist at arbeidsgivere oftere legger merke til det Helgheim gjenkjenner som «falske søknader» når navnene på søknadene er av pakistansk opprinnelse.
Etter en gjennomgående, satirisk, analyse av temaet, konkluderer Møller med at det er galt å drepe Helgheim, men at det ikke er å sette med sikkerhet to streker under svaret, og oppfordrer til mer forskning på feltet.
Klaget på satireartikkel
Denne artikkelen ble tilsynelatende for sterk kost for FRP-politikeren da Møller mottok klager på sin artikkel fra Helgheim. Møller tok klagene videre til Unikums nye redaktør, Vida Emilie Werner, som, etter samtaler med berørte i saken og nye redaksjonelle vurderinger, valgte å fjerne artikkelen fra Unikums nettavis. Unikums fysiske avis hadde allerede gått i trykken da denne avgjørelsen ble tatt, så våre lesere kan fremdeles lese artikkelen der om det er av interesse (augustutgaven).
– Jeg ble gjort oppmerksom på klagene fortløpende, under 24 timer etter publisering. Satiren ble publisert mandag, klagene kom natt til tirsdag. Etter vurderingene jeg gjorde, besluttet jeg å ta ned saken fra nett basert på det mulige skadeomfanget satiren kunne få for Helgheims familie, sier Unikums redaktør Vida Emilie Werner på spørsmål om klagene.
Werner påpeker videre at skribenten av satireartikkelen, tidligere Unikum-redaktør Vegard Møller, ble gitt anledning til å revidere satireartikkelen. Dette var det ikke ønske om fra skribentens side, og de ble derfor enige om å heller ta den ned fra nettet. På spørsmål om artikkelen hadde blitt satt på trykk dersom en hadde visst om den reaksjonen artikkelen ville få, svarer Werner:
– Jeg var forberedt på at satiren kunne få reaksjoner, og står for at den er trykket i papiravisen. Med et begrenset opplag skal det mer til for at trykket utgave kan gjøre skade. Vurderinger er likevel noe jeg må gjøre kontinuerlig som redaktør, og artikler publisert på nett har et mye større spredningspotensial. Det er ingen fasitsvar, så det beste jeg kan gjøre er å vokse av erfaringen.
Flere får oppmerksomhet av Helgheim
I etterkant av fjerningen av denne satiren, har Helgheim igjen vært aktuell i mediebildet etter det ble kjent at TV 2s USA-korrespondent og journalist Fredrik Græsvik valgte å slette Twitter-profilen sin etter en kort og overopphetet diskusjon med Helgheim på samme nettsted. Krangelen gikk ut på at Helgheim anklaget Græsvik for å bedrive «fake news» etter hans rapportering fra statene.
Dette, i sammenheng med Helgheims klage på Unikums artikkel, fikk Vegard Møller til å reagere og skrive en kommentar i Journalisten. Her skriver han blant annet: «Helgheim har ikke sensurert noen. Dette har han ikke makt til å gjøre. Han har derimot makt i kraft av sin prominente posisjon og folketunge følgerskare. Denne kan og vil han bruke til å presse ut journalister (og akademikere) han ikke liker.»
Direkte fra Helgheim
Det var tidligere Unikumredaktør og nåværende skribent Vegard Møller som først mottok klagene fra Helgheim vedrørende satireartikkelen.
– Jeg tagget Helgheim på Twitter rett før jeg begynte et liveshow på Twitch. I det jeg sjekket sosiale medier etterpå hadde han skrevet til meg. Klagen kom direkte fra Helgheim, som oppfordret meg til å fjerne den før det ble, som han selv skal ha kalt det, «en stor sak» ut av det. Jeg er ikke sikker på om jeg ønsker å tolke det han har sagt som en trussel, men der og da syntes det var utrolig gøy at Helgheim selv hadde lest saken.
Helgheim skal ha klaget på at han var redd for at barna hans skulle lese satireartikkelen, noe Møller kontrer med å stille spørsmålstegn med hva Helgheim tenker om muslimske innvandrere som møter hundre ganger mer hets enn Helgheim selv, også har barn.
Ytringsfrihet
På spørsmål om han føler at hans ytringsfrihet har blitt undertrykket som følge av klagen fra Helgheim, svarer Møller med at ytringsfriheten ikke er retten til en megafon, men han reagerer på at Helgheim som stortingspolitiker forsøker å gripe inn. Møller svarer videre på spørsmål om ytringsfrihet, at Helgheim kun er opptatt av å beskytte ytringsfriheten til ytre høyre, og at Twitterprofilen til Helgheim kun går ut på å kalle journalister han er uenig med for «fake news».
Møller avviser på spørsmål om satirens natur, at den kan ha blitt tolket som en trussel.
– Absolutt ikke. Den er nyansert og har mange layers. Den handler minst like mye om hvor absurde implikasjoner du kan utlede fra handlingsutilitarisme som moralfilosofi som den handler om Jon Helgheim. Og til og med handlingsutiliaristen Eggert Mofis (Møllers pseudonym i satiresaken red. anm.) konkluderer med at ikke Jon Helgheim bør henrettes. Alle skjønner at jeg ikke oppfordrer til vold mot Helgheim. Det er nettopp det motsatte jeg gjør; kan ikke alle andre se det? Man kan være så sinna man vil, men til syvende og sist må folk som ham bekjempes med pennen. Jeg gav ham tilbud om å ringes, så jeg kunne forklare satiren nærmere, men han blokkerte meg.
Ønsker ikke å gi oppmerksomhet
Helgheim har fått anledning til å kommentere denne artikkelen og hans klage på satireartikkelen som ble fjernet fra Unikums nettavis, men ønsket ikke å kommentere. På spørsmål om kommentar til saken, svarer Helgheim:
– Nei, det er jeg ikke interessert i. Av hensyn til mine barn som fikk dette tilsendt og ble veldig lei seg, ønsker ikke jeg å bidra til til mer oppmerksomhet rundt dette og denne personen som bare gjør dette for å få oppmerksomhet.
Skrevet av: Mattias Johannessen og Vilde Hagen Svanberg