Falske nyheter er et begrep der noen bevisst velger å gi deg informasjon som er fremstilt som nyheter, som er helt eller delvis usanne. I dag er problemet stort.  

På grunn av sosiale medier går spredningen utrolig raskt. Med en slik hastighet er det vanskelig for de aller fleste å kvalitetssikre innholdet for å unngå å bli lurt. Problemet skjer når den falske nyheten ukritisk blir delt videre til andre. De fleste møter på falske nyheter i artikler fra useriøse nettsteder, kommentarer på Facebook eller tvitringer fra falske kontoer. Målet til avsenderen er som oftest å skape kaos eller økonomisk vinning.

Tips og triks: Sørg for å få med deg hele budskapet i informasjonen du leser – unngå å gjør deg en mening etter bare å ha sett overskriften eller bare sett på bildet. Den utdypende teksten er også en del av helheten.  

– I denne type hendelser, store kriser, oppstår det et handlingsrom der ulike aktører, ofte med ganske ulik motivasjon, bruker dette til å så tvil og mistillit og til å fremme sine egne saker. Det kan være politiske, økonomiske eller andre årsaker. Det som gjør oss bekymret, er at over tid så vil den typen aktivitet også kunne svekke tilliten vi har til hverandre og tilliten vi har til myndighetene, sier Ørjan Nordhus Karlsson i kommunikasjonspodden.
Tips og triks: Vi kan alle bli lurt av svindelforsøk eller falske nyheter. Informasjonskampanjen «Stopp. Tenkt. Sjekk.» Skal bidra til at flere klarer å avsløre slike forsøk. Det er dessverre enkelt å lage troverdige saker som ligner en ekte sak, og det er mulig å misbruke kjente personer for å bygge troverdighet rundt svindelforsøk. Derfor er Medietilsynets klare budskap: Stopp opp, tenk deg om, og sjekk flere kilder i din søken etter informasjon.  

Spredning av falske nyheter kan ofte føre til at folk mister tilliten til myndighetene, noe som vil gjøre en nasjon sårbar i møte med utfordringer og situasjoner der en trenger å stole på myndighetene. For eksempel om at myndighetene gir informasjon om hva folk skal gjøre i forbindelse med en katastrofe og dermed kan falske nyheter om at myndighetene står bak katastrofen føre til at folk ikke stoler på informasjonen de får. Dette kan forårsake at flere folk blir skadet eller verste fall dør. 
Tips og triks: Saker som vekker sterke følelser deles mer i sosiale medier. Dette benytter nettsteder seg av for å få mange klikk på sidene sine. Vekker saken sterke følelser bør du være ekstra kritisk før du deler den videre.  

Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt og partiene er i full gang med å finpusse sine partiprogrammer og nominasjoner av kandidater. Forsøkene på å påvirke flere lands valgkamper, der tankene spesielt går til den forrige amerikanske valgkampen, har medført en frykt for at lignende kan skje i Norge. Noe som er høyst mulig, og som allerede kan ha blitt gjort.
Tips og triks: Det viktigste i møte med falske nyheter er å ha flere kilder du stoler på. Det kan også være lurt å ha et bevisst forhold til hvilken faglig kompetanse som kreves for å være ekspert på et område. I møte med ukjente kilder eller overraskende informasjon er det lurt å dobbeltsjekke informasjonen med kilder du har brukt før.  

 

Studentenes tanker om falske nyheter 

Unikum har vært i kontakt med første og andre års studenter som studerer innenfor journalistikk. De skal ut i medieverden og formidle informasjon. Dette er tanker og konsekvenser rundt falske nyheter de mener er viktige å få frem.  

Sondre Røhmen, 1. års student ved journalistikk – NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.  

– Jeg synes falske nyheter er et vanskelig tema, et sårt tema. Og det er vanskelig å få te en god debatt om det fordi det er så mange forskjellige meninger her. Man har uttrykket fake news, som blir brukt for å diskreditere folk og deres meningerOgså har man folk som bevisst går inn for å lage falske nyheter for å skape en reaksjon, det er riktige nyheter og reportasjer som trengs for å ta vare  demokratiet. Da er det synd at vi har krefter i samfunnet som jobber mot det. Man må være kritisk til kildevalg og kildebruk, fordi det kan være lett for kilden å ha en tendens. Kilden kan ha skjulte interessekonflikter som påvirker saken. Dette må hver eneste journalist vurdere. 

Bertha Natalie Nettelhorst Hognestad
Bertha Natalie Nettelhorst Hognestad. Foto: Privat

Bertha Natalie Nettelhorst Hognestad, 1. års student ved journalistikk – NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.  

– Det jeg synes er mest skremmende med fake news er at det er mange som faktisk tror på det som blir lagt ut. Dette er folk som kanskje ikke er så kildekritiske og tror på så og si alt som blir publisert. Personer eller kjente mediesider kan legge ut hva som helst uten at noen tar en bakgrunnssjekk, og når de har stor plattform med en god følgerbase synes jeg det rett og slett blir for dumt.  

Andrine Wennemo. Foto: Privat

Andrine Wennemo, 1. års student ved journalistikk – NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.  

– Det er ikke de falske nyhetene i seg selv som skremmer meg mest. Framfor alt er det de verdiene vi legger til grunn for vårt arbeid som svekkes når fake news blir mer normalisert. Mediene har hele tiden et ønske om å styrke sin tillit til publikum. For å opprettholde denne tilliten, er det ekstra viktig at pressen opptrer som uavhengig og nøytral. Med teknologien i stadig utvikling er det i dag spesielt skremmende hvilken hastighet disse falske nyhetene kan spres rundt om i verden. Dette gjør det vanskelig å kvalitetssikre innholdet. For eksempel er det mange av de jeg kjenner som leser nyheter gjennom sosiale medier, og det er akkurat i disse mediene falske nyheter spres fort. Korte innlegg er lettere å manipulere, så om du sjekker Facebook før du løper ut for å rekke bussen, er det fort gjort å la seg lure. Vi blir nok aldri kvitt fake news, men det betyr ikke at vi ikke hele tiden skal jobbe for å opprettholde og utvikle gode verdier. Samtidig burde det brukes mer tid på å fakta sjekke innhold, være kritisk til nettkilder og gjennomarbeide saker som deles på sosiale medier.  

Susanne Lykke. Foto: Privat

Susanne Lykke, 2. års student ved journalistikk – NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.  

– Sosiale medier er jo noe nesten hele verden har tilgang til i disse dager. Alle har mulighet til å dele så og si nesten alt de vil så lenge det er innenfor lovverket. Dette gjør jo at det lettere spres falsk informasjon, og det er vanskelig å skille hva som er ekte og ikke. Fake News er nok dessverre noe som er kommet for å bli, og det eneste man kan gjøre er å være kritisk til kildene som publiserer disse nyhetene.  

 

Slik kan du avsløre falske nyheter

1. Vær skeptisk til fengende eller utrolige overskrifter. De bruker som regel store bokstaver og utropstegn!

2. Er du i tvil – sjekk kilden. Er du usikker om nyheten er skrevet av en kilde du stoler på? Sjekk adresselinjen til nettstedet for å se hvem som er avsender av saken. Er det informasjon om avsenderen i «Om oss» på nettsiden

3. Sjekk om saken har en navngitt forfatter, hvis ikke,sjekk saken grundigere før du tror på den. Redaktørstyrte medier bruker som regel en forfatterlinje.

4. En ekte nyhet spres fort – sjekk flere kilder for å se om saken er sann. Er det andre medier som rapporter om det samme?

5. Vær ekstra oppmerksom på saker som vekker sterke følelser. De som produserer falskenyheterpubliserer ofte saker om temaer som engasjerer og vekker sterke følelser. Vær ekstra oppmerksom om saken støtter opp dine holdninger eller meninger skreddersydd etter ditt verdigrunnlag. 

6. Et bilde kan også lyve – gjør et bildesøk. Falske bilder blir hentet fra andre saker eller nettsider, og kan bli manipulert. Ved å søke opp bildet i et bildesøk på Google eller annen søkemotor, kan du finne ut hvor bildet stammer fra og vurdere om bildet og saken er manipulert eller ekte.

Les mer her.

Forfatter

, , , , , , , , , , , ,
Latest Posts from Unikum

1 Comment

  1. […] Les også: Unngå å bli lurt i sosiale medier. […]

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.