Det er ikke engang sommer, men her kommer enda et innlegg om kroppspress, selvbilde og retusjering. For tingen er at selv om sommerkroppen 2016 for lengst er lagt på hylla, så lever kroppspresset videre i reklame og sosiale medier. Vi har vært innom temaet flere ganger med blant annet Fotballfrue og Target. Senest denne uken leste jeg en artikkel om hvordan Victoria’s Secret hadde mislyktes med retusjeringen av en av sine modellers bakdel. Jeg skjønner ikke hvorfor vi fortsatt holder på med denne retusjeringen når vi alle vet at det er helt riv ruskende galt å gi kvinner ‒ og spesielt unge jenter ‒ et feil bilde på hvordan en kropp ser ut. Når man retusjerer en kropp, så viser man en kropp som ikke finnes i virkeligheten ‒ en kropp som er helt umulig å oppnå!
Det ’O store Victoria’s Secret Fashion Show kommer alltid til rett tid. Når du sitter med pepperkakedeig til langt over knærne og ribba klargjort på kjøkkenbenken, kommer en to meter lang makaroni spradende nedover catwalken i en bh til et par millioner kroner. Her står ikke retusjeringen like sterkt, men Victoria kjører heller på med et selektivt utvalg av en kroppstype som kun 5% av verdens kvinner er innehavere av. Hvordan kan man se opp til noe sånt?
Jeg, som mange andre på den tiden, startet en blogg da jeg var i 13-14 årsalderen. Denne bloggen varte ikke veldig lenge, og jeg husker veldig godt hvorfor akkurat det bloggeventyret tok slutt. Jeg hadde nemlig skrevet et innlegg hvor jeg hadde tatt bilde av meg selv i min nye nyttårskjole, som jeg syntes var veldig fin. Likevel følte jeg vel ikke at kroppen min var helt perfekt, men hvem gjør vel det når man er 14? Jeg valgte å unnskylde meg med noe sånn som denne teksten under bildet: “Jaja, hvis jeg var en typisk Hollywoodfrue så hadde jeg nok ikke kunnet leve lenge seende ut sånn som dette”. Heldigvis ble jeg konfrontert av mine foreldre angående denne teksten, og jeg ble så flau over meg selv at jeg lovet meg selv å aldri blogge igjen. Vel, nå er jeg i bloggverdenen igjen, men kanskje med et litt annet syn på ting. For det sier seg selv at ei jente i starten av tenårene ikke burde unnskylde seg over sin egen kropp på denne måten. Jeg skrev jo selv i denne bildeteksten hvorfor jeg følte det slik jeg gjorde, nemlig på grunn av påvirkningen fra stjernene i Hollywood, som var på alle magasincovre og så så sinnsykt perfekte ut med sine flere meter lange bein og plettfrie hud. Lite visste jeg da at det jeg så ikke var ekte.
Nei, for med denne retusjeringen som pågår, har vi skapt et vestlig kroppsideal som rett og slett ikke er oppnåelig. Jeg er så lei av å måtte forholde meg til reklamebilder manipulert så til de grader at den personen eller modellen på bildet ikke lenger kan regnes som en ekte, menneskelig kropp. Jeg mener det er på tide å stå opp mot bildemanipulering av kropp og utseende, og ikke godta at det publiseres kropper som ikke er virkelige. Det er ikke greit at unge jenter går rundt og ubevisst sammenligner seg selv med et kroppsideal og en idealstørrelse som ikke er realiserbar.
Tekst: Ine Rossebø Knudsen
Illustrasjon; Silje Fjørtoft
