Om vi ikke hadde nok å bekymre oss om fra før, har vi i hvert fall mye av det nå. Mange av oss skriver bachelor- og masteroppgaver, gnager over jobbsøknader man ikke får svar på og lurer på hvordan man skal forholde seg til første møte med NAV som #nyutdanna. Flere er midt i utdanningsløpet og hater det. Knekken kommer alltid i vårsemesteret. Alle jeg snakker med er DriTT lEi og selv blir jeg kalt umenneskelig fordi jeg logger av telefonen og har rimelig leggetid. Sannheten er at jeg vil unngå å bli utbrent. For helt ærlig, sannheten er også at jeg møtte veggen i slutten av januar.
Men det er helt vanlig, og jeg er ikke alene. Studier viser at så mange som 25% av befolkningen til enhver tid opplever det man kan kalle utbrenthet. Jeg tror mange maskerer utbrenthet med attitude om at man er lei. Lei av korona, lei eksamener eller kollegaer på jobb. Man mister gnisten. Hva er så forskjellen på utbrenthet og depresjon? Det er mange av de samme symptomene, som slitenhet, dårlig konsentrasjon, lite tiltakslyst, uro, dårlig søvn og diffuse kroppslige plager. Men i motsetning til utbrenthet er depresjon en medisinsk diagnose som innebærer vedvarende tilstand av tristhet og negative tanker om seg selv.
Slik møter du veggen
Jeg synes vi er alt for dårlig til å snakke om å møte veggen. Det er et resultat av jævlig dårlig prioriteringer som du i stor grad er skyld i selv. Shame on you liksom (og me). Oppskriften er også enkel, men krever dedikasjon. Nå tenker jeg å gi deg oppskriften som har garantert effekt hvis du går all in. Bruk den slik du vil.
«Utbrenthet defineres ofte som en langvarig arbeidsrelatert stressreaksjon, som vanligvis gir både psykiske og fysiske plager.»
1. Husk at alle problemer du støter på er din skyld. Dårlige resultater på gruppearbeid, avslag på jobbsøknader, en sur kollega på jobben, you name it. La uroen vokse som en klump i magen og ta all skylda, for det kan umulig ha vært noe annet enn din innsats som førte til dette.
2. Sosialiser mindre og vær minst mulig til bry for andre. Det er jo allerede vanskelig med korona og medstudenter har det trossalt minst like ille som deg. Strekker ikke de ut hånda til deg, er det ikke vits at du strekker ut hånda til dem. De vil jo mest sannsynlig bare synes det er plagsomt.
3. Bestill takeaway. Hver dag. Å bruke tid på å lage mat til deg selv er bare stress, oppvask, tankekraft og tiltak. Bedre å overlate jobben til kokkene, mens bankkontoen går i minus. Sliten er du også, for økonomi og dagligdagse oppgaver er stressende. Så å lage mat oppi det hele virker bortkastet.
4. Vent på motivasjon! Motivasjon er akkurat det samme som lykke; en forbipasserende følelse man ikke kan styre. Er det kjedelig på deltidsjobben eller dritt å skrive arbeidskrav, skyldes det helt sikkert mangelen på motivasjon. Det er ikke din skyld at den kommer og går som den vil selv. «Å være sin egen lykkesmed» er et bunnløst sitat og hardt arbeid er liksom bare utholdelig når man er motivert.
5. Unngå å konfrontere deg selv om fremtiden, spesielt hvis det gjør deg usikker på hva du vil. Det er best å ta det litt som det kommer, mens uroen vokser i magen. Man kan jo bare fortsette i samme sporet til man finner ut av hva man virkelig vil gjøre. Selv om man er dritt lei, er det jo relativt komfortabelt? Og ting ordner seg alltid (nja). Ignorer hvertfall underbevissthetens signaler om å finne en løsning.
6. Drikk mye kaffe og energidrikk. Væske er væske, uansett om det er vann eller noe annet. Koffein er en viktig ingrediens for å øke uro og stressnivå, særlig på ettermiddagen. Ikke lytt til kroppen om den har fått nok, mest sannsynlig prøver den bare å lure deg.
7. Om du vil ta den kjappeste veien til utbrenthet, bør du sørge for å aldri hvile ordentlig. Koffeinet før du sovner er et rikelig virkemiddel her. Ta med deg grubling gjennom dagen, ta på deg alle ekstravaktene på jobben og hvis du er en som liker å studere sent, ignorer kroppens tegn på behov for hvile. Du kan jo ikke kaste bort en god arbeidsflow.
