I morgen var jeg alltid en løve
– En monolog for tre kvinner
Med fokus på samfunnets syn på psykiske diagnoser og pasientene bak dem, beveger
teaterstykket ”I morgen var jeg alltid en løve” både tanker og følelser.
Omringet av en enkel og intim scenografi formidler skuespillerne en sterk og viktig historie om en ung jentes kamp for å holde håpet, og seg selv, i live. 9. september var det premiere på ”Imorgen var jeg alltid en løve” ved Kilden teater- og konserthus.
Man er ikke en sykdom, man har en sykdom.
Stykket forteller Arnhilds historie fra barndom til første dag som psykologistudent. Det er en sterk historie som tar publikum med inn i en verden fylt med stemmer, hallusinasjoner, selvskading og håpløshet. Samtidig er det er også en historie om en pasient som nekter å la seg bli definert som en sykdom.
Gjennom Arnhilds historie settes det fokus på viktige problemstillinger innen psykisk helsetjeneste, tabubelagte emner og menneskene bak diagnosene. Håpløsheten knyttet til alvorlige psykiske lidelser blir problematisert gjennom en
viktig historie fortalt med alvorlighet og en unik form for galgenhumor.
Sterke scener fra lukkede institusjoner, psykoser og forvrengte virkelighetsbilder blir blandet med en menneskelig søken etter respekt, tillit og håp. For det er en gjenkjennelig historie som blir framført.
Selv om hovedpersonen lider av en alvorlig sykdom, gir hun uttrykk for de samme behovene for tillitt, respekt, omsorg og vennlighet som vi alle har. Stykket formidler et allsidig og komplekst menneske, selv om adferden og tankene blir styrt av en alvorlig sykdom. Dessverre ble hun gjennom sin sykdomsperiode ikke alltid møtt som et fullverdig menneske.
En monolog for tre kvinner
Det er en enkel scenografi som møter publikum. Et hvitt rektangulært bakteppe, en krakk og noen papirfigurer satt rammen for den times lange forestillingen. Nøytralt kledd i hvitt geleider de tre skuespillerinnene publikum gjennom en oppsetting med fokus på ordene og historien.
De tre kvinnene glir inn i forskjellige roller underveis i hele stykket og utfyller hverandre bra, et virkemiddel som på en positiv måte er med på å formidle en sykdomspreget virkelighetsoppfatning. Manuset er tett knyttet til originalteksten, men det er lett å henge med også for de av publikum som ikke er kjent med boken fra tidligere.
Skuespillerne viser gode prestasjoner gjennom en blanding av lydeffekter, sang, tradisjonell monologfremføring og et herlig kroppsspråk. Språket er tydelig og kjemien mellom skuespillerne er god.
Publikum satt trollbundet i stillhet gjennom hele premieren og en fullsatt sal takket for opplevelsen med stående applaus. Stykket som helhet er en flott, sterk, gripende og til tider ubehagelig fremføring av en historie alle burde få med seg, enten på
scenen eller i bokform.
Basert på bok
Teaterstykket er basert på Arnhild Lauvengs selvbiografiske bok med samme tittel. Arnhild Lauveng ble som 17 åring diagnostisert som paranoid schizofren, og kjempet en lang og tøff kamp ut av sykdommen. Hun er i dag frisk og jobber som psykolog utdannet ved universitet i Oslo. Arnhild Lauveng har nylig mottatt doktorgradstipendiat og har mottatt flere priser for hennes åpenhet om psykisk helsetjeneste og egne erfaringer.
”I morgen var jeg alltid en løve” spilles på intimsalen i Kilden 11.-14. og 17.-21-
september kl. 19.00 (lørdag kl. 18.00)
- Premiere: 9. september
- Arnhild Lauvengs bøker dramatisert av Anne-Karen Hytten
- Regi: Anne-Karen Hytten
- Skuespillere: Tirill Pharo, Kjærsti Odden Skjeldal og Ida Holten Worsøe
