FILMANMELDELSE

Originaltittel: Venom
Sjanger: Action, Superhelt
Regi: Ruben Fleischer
Manus: Jeff Pinkner, Scott Rosenberg og Kelly Marcel
Medvirkende: Tom Hardy, Jenny Slate, Michelle Williams, Riz Ahmed, Reid Scott
Norgespremiere: 4. oktober 2018

Neimen skulle du sett, Sony begynner faktisk å få dreisen på dette med superheltfilmer.

Venom, en av Spiderman sine mest populære motstandere, har nå endelig fått seg sin egen film uten webslingeren til å komme inn og ødelegge for seg. Ihvertfall inntil videre, ettersom Venom-filmen skal være starten på Sonys eget Marvel-filmunivers hovedsakelig sentrert rundt Spiderman

Venom er kort fortalt en romvesen-parasitt i væskeform kalt en “Symbiote”. Han kan feste seg til et menneske, blande seg inn i deres hjerne og kropp, og gir de superkrefter, men han kan også spise de levende om de ikke er en god match. Filmens gode match er Peter Parkers gamle kollega; journalisten Eddie Brock (spilt av Tom Hardy) som har flyttet til San Francisco sammen med kjæresten.

Mangelfull dialog

Filmen bruker mye tid på å etablere hovedrollekarakteren Eddie og hans personlighet, karriere, venner, kjæreste og interesser, alt av hvilket kommer tilbake i bruk i senere deler av filmen på naturlige måter. Dessverre er måten det er gjort på så unaturlig som det går an, all dialog og handlinger i de delene av filmen før Venom dukker opp føles som om de er skrevet av noen som fikk all sin kunnskap om sosial interaksjon fra film og tv-trailere.

Flere ganger i løpet av disse scenene kjente jeg meg selv spørre “hvem snakker sånn?”. Mange ganger måtte jeg også kneble latteren i løpet av hva som skulle være ømme øyeblikk fordi de var for corny til å ta seriøst.

Symbioten stjeler showet

De få scenene Venom får for seg selv derimot har en tendens til å være så actionfylte at du tuner ut. Noe som er synd, for Venom er i denne filmen ikke bare en utgave av Eddie, men en egen karakter med en egen personlighet, den beste karakteren i filmen om sant skal sies.

Det fortjenes ros for å ikke ha tatt den enkleste utveien og gjort Venom, både karakteren og filmen, til enda en super-edgelord. Venom har det gøy, han er sympatisk, og utvikler seg i løpet av filmen.

Scenene med Tom Hardy alene som Eddie Brock har en lei tendens til å bli litt for kjedelige, og ville passet bedre inn i en middelmådig romantisk komedie. Venom sine alene-scener har en tendens til å bli litt for mye av den samme “superhelt som bekjemper skurker” action-scenen vi har sett så mange ganger at de blir til hvit støy.

De scenene hvor Venom og Eddie kommuniserer og begge to er like i kontroll over kroppen de deler derimot, er ikke bare interessante og underholdende, men også oppriktig sjarmerende.

Nesten alle scenene hvor de to samhandler etterlater deg som seer med et smil om munnen, de to karakterene har en så god kjemi (om det kan sies om to karakter spilt av samme skuespiller) at selv de scenene de har sammen hvor veldig lite skjer fremdeles er noen av de beste i filmen

Resten av casten er der òg, men med en liten håndfull av unntak lider alle av den samme rare, unaturlige oppførselen og talemåten som Eddie gjør når han ikke har med seg Venom. Selv filmens antagonist har null personlighet utenom å være den typiske “evil, unethical CEO-man” stereotypen vi har sett 10 ganger i tegnefilmer (og Nestle/Monsanto/The Trump Organization/EA/Coca Cola/denne lista kunne fortsatt i det uendelige).

Hypnotiserende og oppfinnsom

Men hva er vel en superheltfilm uten superhelt-action? Action-scenene er, som tidligere nevnt, hovedsaklig Venom-karakteren sine øyeblikk til å skinne, men Eddie dukker ofte opp for å gi innspill.

Sonys tendens til å plutselig gå i slow-mo midt i spenningen dukker opp igjen i Venom og siden Venom på sett og vis består av en formskiftende gugge som skaper mye kaos mens han kjemper, er det så mange bevegelige deler i disse slow-motion klippene at det nesten blir hypnotiserende å se på.

Det er også verdt å nevne at Venom har en av de mest oppfinnsomme og minneverdige biljaktene i en superheltfilm siden the Jokers trailer stupte kråke i The Dark Knight – selv om den gjør at alle actionscener etter den, inkludert klimakset, sliter med å leve opp til den.

Venom er i bunn og grunn en god film og jeg kan se for meg at mange vil peke den ut som deres favorittsuperheltfilm i fremtiden. Den har en stor nok håndfull plagsomme feiltrinn i seg til at jeg ikke vil kalle den en “must see”. Men den er definitivt en “really, really should see”.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anmeldt av: Mats Sauro Høimyr

Forfatter

, , ,
Latest Posts from Unikum

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.