Photo: Kunstsilo
I 2024 ble en gammel kornsilo på Odderøya i Kristiansand transformert til et kunst- og kultursenter med det treffende navnet Kunstsilo. Museet har vakt stor internasjonal oppmerksomhet siden det åpnet i fjor, og nå er det kåret til verdens vakreste museum.
Hvert år arrangeres Prix Versailles, en UNESCO-støttet og svært prestisjefylt arkitekturpris for fremragende prestasjoner innen arkitektur og interiørdesign. I fjor var Kunstsilo i Kristiansand en av de nominerte bygningene. Prisen ble delt ut ved UNESCOs hovedkvarter i Paris torsdag 4. desember 2025. I kategorien for museer konkurrerte Kunstsilo mot seks andre museer fra Frankrike, USA, Sør-Korea, Saudi-Arabia og Bali.
Til sammen var 77 bygg nominert i åtte kategorier. I denne store konkurransen gikk Kunstsilo helt til topps i sin kategori og ble kåret til «Verdens vakreste museum». Dette er andre gang et norsk bygg har vært nominert til Prix Versailles, men det er den aller første seieren. Sist gang var i 2021, da Jordal Amfi var nominert i klassen for idrettsarenaer. Det å vinne en internasjonalt anerkjent arkitekturpris er en «stor greie» for alle kulturinstitusjoner, men det er en ekstra stor suksess å være først ute i Norge.
Maria Mediaas Jørstad, administrerende direktør ved Kunstsilo, fortalte oss litt om Prix Versailles, hva den betyr for museet, hva de har å tilby, og hvordan veien videre ser ut i 2026.
Hva er Prix Versailles, og hva betyr den for Kristiansand og det norske kunstfeltet?
«Prix Versailles er en stor arkitekturpris som deles ut av UNESCO i Paris. Juryen er svært prestisjetung og ledes av den tidligere generalsekretæren i UNESCO. Den inkluderer kjente navn som skuespilleren Emma Watson og pianisten Lang Lang. Prisen henger tett sammen med FNs bærekraftsmål. Den anerkjenner arkitektur som fremmer gjenbruk – som transformasjonen av kornsiloen – og vår bevissthet rundt bærekraftig interiør og rollen vi tar i nærmiljøet.»
Kunstsilo er den første norske bygningen eller kulturstedet som har vunnet Prix Versailles. Jørstad mener dette har stor betydning både for Kunstsilo, Kristiansand som kulturby og for hele Norges kunst- og kulturliv.
«Det er en enorm anerkjennelse av vår kunstscene og viser at vi holder et internasjonalt nivå. Vi merker det allerede på økt pågang og flere henvendelser om samarbeid fra toneangivende museer i utlandet, blant annet fra Tyskland, Sverige og Østerrike. Det er veldig positivt for hele byen.»
Det som er litt rart og morsomt med Kunstsilos seier, er at det fort kunne endt annerledes. Vanligvis pleier institusjoner å sørge for at de blir sett internasjonalt gjennom aktiv deltakelse i konkurranser og utstillinger. Slik var det ikke med Kunstsilo og Prix Versailles.
«I slike konkurranser melder man seg ofte på selv, men i dette tilfellet gjorde vi ikke det. Vi ble rett og slett valgt ut. Vi fikk beskjed i fjor vår om at vi var på kortlisten, og det var en seier i seg selv bare å bli nominert. At en så kvalifisert jury har satt seg inn i hva Kunstsilo betyr for byen, er utrolig inspirerende.»
I Kunstsilos tilfelle var kanskje flaks en del av oppskriften på suksessen med denne prisen, men det tar ingenting bort fra det fantastiske arbeidet som ble gjort fra det øyeblikket bystyret i Kristiansand og daværende Sørlandets Kunstmuseum bestemte seg for å bygge om den gamle, forlatte kornsiloen til en moderne kunstinstitusjon.
Munchs Portretter
Kunstsilo er mye mer enn et vanlig galleri; det er et av Skandinavias mest nyskapende kraftsentre for kunst- og kulturopplevelser. I tillegg til å forvalte verdens største samling av nordisk modernisme, byr Kunstsilo på internasjonal digital samtidskunst, midlertidige utstillinger og et utvidet tilbud med foredrag, konserter, matopplevelser, workshops og andre kulturarrangementer.
Kunstsilos flaggskiputstilling denne våren er Edvard Munch – Portretter. Utstillingen er et samarbeid med National Portrait Gallery i London, og den fokuserer på Munchs portretter og viser en mer sosial side av ham enn det folk er vant til. Her ser vi menneskene han møtte og livet han levde, ikke bare en ensom sjel full av angst. Utstillingen inkluderer også lokale verk fra Kristiansand og bilder fra hele Europa som knapt har vært vist i Norge før.
Edvard Munch er den norske kunsthistoriens superstjerne. Hans kjente motiver som Skrik, Madonna og Syk pike er folkelige, og han har sitt eget museum i Bjørvika i Oslo. I kunsthistorien er Munch også selve symbolet på det mannlige, følsomme kunstnergeniet. I Edvard Munch – Portretter er det derimot en annen side av Munch som fremtrer. Utstillingen trekker frem Munchs ulike relasjoner til familie, venner og oppdragsgivere, og verkene som vises er mindre kjente. Den er et absolutt «must see».
Studentperspektivet
Det er en seiglivet myte at gallerier og museer er litt snobbete og bare ment for samfunnets øverste klasser. Slik er det imidlertid ikke i det hele tatt. Museer, gallerier og kunst generelt er ment for at alle skal kunne nyte det. Vi lever i en tid der kunst ofte presenteres som noe svært sofistikert og komplekst som kun kan verdsettes av de mest interesserte eller de som har råd til å gå på museum og studere kunsthistorie og estetikk.
Tvert imot kan og bør kunst nytes av folket. Selvfølgelig har ikke alle samme smak, men det betyr ikke at et 10 år gammelt barn ikke kan ha like stor glede av et kunstverk som en 70 år gammel, profilert kunsthistoriker. Det er nettopp dette som er det vakre med kunst; den ville ikke vært noe uten mennesker som setter pris på den. En positiv holdning til kunst starter ofte tidlig, og barn og unge er en viktig del av publikum. Slik er det også hos Kunstsilo.
«Det er ekstremt viktig for oss. Vi har en medlemsordning for de under 25 år og studenter til kun 35 kroner i måneden. Det gir gratis inngang til alt, inkludert åpningsfester med DJ-er og livemusikk. Hver torsdag og fredag har vi åpent til sent med pizza og pingpong. Vi vil ikke være en “høyborg”, men en del av byen som kan brukes til alt. Vi har også et omfattende samarbeid med UiA, både innen kunstfag og lærerutdanningen.»
Studentmedlemskapet gir faktisk god verdi, spesielt siden det også inkluderer tilgang til de ulike arrangementene og opplevelsene Kunstsilo tilbyr. Munch-utstillingen er en flott inngangsport til kunstens verden for «kunst-nybegynnere», da den er lettere tilgjengelig og fokuserer på de mer positive aspektene ved en kjent kunstner. Kombinerer man det med et besøk på Brasseriet (Kunstsilos restaurant), hvem sier vel at dette ikke kan være en god idé for en date?
Veien videre
Munchs portretter er på ingen måte den eneste utstillingen Kunstsilo planlegger for 2026. I månedene som kommer vil en av verdens største utstillinger av nordisk modernisme bli avduket, i hovedsak basert på Kunstsilos egen samling.
«Til sommeren lanserer vi en storstilt satsing på nordisk modernisme basert på vår egen samling, som er verdens største i sitt slag. Vi skal også ha et spennende samarbeid med den nordiske plattformen Nord55, som bringer sterke stemmer hit gjennom hele året. Til høsten kommer en stor utstilling med Leonard Rickhard, en betydelig lokal kunstner, som vil inneholde verk som aldri har vært vist før.»
Kunstsilo planlegger også å utvide tilbudet innen scenekunst og levende kunst, blant annet gjennom samarbeid med naboen Kilden teater og konserthus og ulike lokale kunstnere. Dette inkluderer også en fortsatt satsing på tilbud rettet mot ungdom og studenter.
«Vi satser også mye på arrangementer som kombinerer kunst med mat og musikk, som for eksempel på valentinsdagen eller påske. I mars avduker vi også en ny fresco i “røret” av den lokale kunstneren Ylve Thon.»
Vi lever i merkelige tider når det kommer til kunst. Med fremveksten av anti-intellektualisme og et ønske om retur til «rurale, tradisjonelle og beskjedne» verdier, er det i enkelte offentlige debatter lite rom igjen for kunst, kultur og selvutfoldelse. Jeg vil påstå at det nå, kanskje mer enn noen gang før, er viktig å ikke bare passivt konsumere kunst og kultur, men også være en del av den.
Meld deg inn i den lokale kunstklubben, kjøp et lite maleri på loppemarked, gå på konsert med et studentband og støtt up-and-coming kunstnere. Dette bidrar ikke bare til kulturlivet, men også til din egen mentale helse og velvære. Husk at styrken ligger i samhold og fellesskap, og kunst er en av de beste måtene å uttrykke uenighet, kritikk og motstand på.
Lenge leve kunsten!
