Et utvalg har fått i oppgave å foreslå revidering av Universitets- og høyskoleloven for første gang siden 2005. De foreslår å fjerne kjønnspoeng, en ny valgfri karakterskala og å legge til bærekraftig utvikling i formålsparagrafen, blant annet. Forslaget om å fjerne kjønnspoeng møter stor motstand og den nye valgfrie karakterskalaen er det lite interesse for.
Vil fjerne kjønnspoeng
I forslaget, NOU 2020:3, skriver de:
Det har i senere år vært en del oppmerksomhet rettet mot særbehandling av det ene kjønn i forhold til det andre ved opptak til høyere utdanning. Bruk av kjønnspoeng er et virkemiddel for å jevne ut kjønnsforskjellene i høyere utdanning. [..]. Tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn innebærer at myndighetene bevisst velger å gi søkere av det ene kjønn et gode som det andre kjønn ikke får (positiv særbehandling). Grunnlovens likhets- og ikke-diskrimineringsprinsipp gjelder alle mennesker. Grunnloven § 98 første ledd fastslår at «alle er like for loven». […] Å gi tilleggspoeng til det ene kjønn ved opptak til høyere utdanning må regnes som en direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn […] utvalget stiller spørsmål ved om en slik særbehandling i form av tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn er i overenstemmelse med likestillingsregelverket og EUs likestillingsdirektiv.
Det kan se ut som det blir en stor debatt rundt dette. Kjønnspoeng kan oppfattes som diskriminerende, men kjønnsbalanse kan ha en egenverdi, sier Bendik Hagen, Læringsmiljøpolitisk ansvarlig for Studentorganisasjonen i Agder.
I psykologi og mange helsefag er det veldig kvinnedominert. Det kan tenke seg at kjønnsbalanse i mange yrker har en verdi i seg selv fordi kjønnene komplimenterer hverandre. Det kan spesielt ha betydning for pasient/bruker, sier Bendik Hagen til Unikum. Han er åpen for å endre på reglene, men trekker frem at kjønnspoeng kan fungere som et eksperiment hvor man som tiden går evaluerer effekten før man eventuelt vedtar å endre på reglene.
Ny karakterskala
Det foreslås også en ny valgfri karakterskala. Den har tre trinn: utmerket, bestått og ikke bestått. Argumentasjonen for denne er at det bør være mulighet for å benytte seg av andre skalaer en godkjent/ikke godkjent og A-F for å lette sensurarbeid, senke karakterpress blant studenter og begrense gjentak av eksamen. Det er lite interesse for ny karakterskala blant norske universiteter og høyskoler. UiO, UiB og UiT uttalte alle eksplisitt på høring at det ikke var behov for dette.
Tekst: Vegard Møller
.jpg){kind=link}