Hei, jeg er Stella og jeg studerer ved Universitet i Agder som en internasjonal student fra Tyskland. Artikkelen min handler om de første to månedene jeg tilbragte her i Kristiansand. Hvis dere også skal tilbringe et semester i utlandet, er denne artikkelen kanskje interessant for dere.
I begynnelsen av august tok jeg flyet fra Frankfurt til Oslo, og etterpå til Kristiansand, hvor studenter fra UiA ventet på meg. De var veldig snille og hjalp oss utvekslingsstudenter med å få nøklene våre, og å finne veien til studentboligene.
De første dagene var spennende for meg. Jeg hadde ikke reist til Norge før. Da jeg så kvitteringen fra supermarkedet, ble jeg forskrekket fordi jeg glemte at prisen er i kroner og ikke i euro. Selv om mange mennesker sier at Norge er veldig dyrt, synes jeg ikke at det er så forskjellig fra Tyskland.
Vi også hadde mange aktiviteter med våre internasjonale student grupper, for eksempel besøkte vi Kunstsiloen, og Fiskebrygga hvor vi spiste deilig iskrem. Vi deltok også på en fest hos BARE Studenthus. Konseptet var originalt. Man fikk hodetelefoner i inngangen og man kunne velge mellom tre musikk-kanaler: Teckno, Mainstream eller Oldies. Partyet hadde kule vibber, og det blir nok ikke min siste gang hos studenthuset.
Mine forelesninger begynte en uke etterpå. I forlesningsalen satt over tre hundre studenter. Det er noe uvant for meg, siden det største kurset på høyskolen min i Tyskland består av sytti studenter. I et emne som kalles “Consumer Behaviour” ble vi delt i små grupper. På denne måten ble jeg kjent med veldig snille studenter, som jeg snakke ofte på norsk med.
De laget et Facebook gruppe for prosjektet vårt. I begynnelsen var jeg litt forundret. I Tyskland, er det uvanlig å bruke Facebook, hvis man er yngre enn 35 år. Vi liker bedre å chatte med hverandre via Whatsapp eller Signal. Da jeg laget en konto skjedde det noe morsomt. Jeg kunne ikke bruke etternavnet mitt fordi Facebook trodde ikke at jeg heter Stella Hacker. Så usant som det høres ut, mente jeg det. Facebook også. Derfor måtte jeg velge mitt “riktige” etternavn som ble Hackers. At sosiale medier vet alt om oss er jo rett, ikke sant?
Etter at professoren avsluttet forelesningen, klappet eller banket ingen i bordet. Studentene bare reiste seg opp og gikk ut. Det føltes merkelig. Som om forelesningen ikke var ferdig, selv om den var det.
I september reiste jeg til Mandal med mine venninner. Vi gikk til utsiktpunktet hvor vi kunne se hele den pene byen. Etterpå hadde vi en fin tid på stranden.
Universitetet i Agder har mange aktiviteter som beriker studielivet. Et høyt antall av linjeforeninger, fritidsklubber og idrettslag. Det siste ville jeg prøve fordi jeg hadde ikke drevet med sport siden begynnelsen av pandemien. Under åpningsseremonien til UiA besøkte jeg standen til innebandylaget. Jeg var begeistret for at her finnes muligheten til å drive med idrett. Jeg elsker innebandy! Det har alltid vært min drøm å spille på et innebandylag. Så jeg dro på tryouts for damer og for mix-divisjonen. Jeg hadde det moro og snakket med flere kule mennesker. Dessverre ble jeg ikke en del av laget, men jeg visste det allerede. Innebandy er veldig populært, så sjansen min var liten. Men det er ok.
“Rejection is redirection” som professoren min alltid sier. Så jeg fant en annen idrett jeg liker godt: Svømming. Dessuten ble jeg med i studentavisen. Det var et kjempegodt valg. Jeg trives der. Spillekveldene deres er gøye, og de minner meg litt om spillkveldene med vennene mine i Tyskland, fordi vi liker også å spille “Cards against Humanity” og “Blood on the Clocktower”.
Til slutt kan jeg si at jeg trives her i Kristiansand og på UiA. Jeg liker åpenheten og vennligheten til menneskene her. Det finnes mange steder på Campus som jeg liker veldig godt, for eksempel bokhandelen og kaféen. Jeg vil savne det da jeg skal tilbake til Tyskland igjen.
Jeg håper å besøke Oslo en dag. Vi får se. Til sist kan jeg bare oppfordre dere til å ta et eller flere semestre i utlandet. Dere kommer til å treffe mange snille mennesker. Også, hvis du vil lære et andre språk, kan du gjøre det ved å prate med en som snakker språket flytende, istedenfor å bare lytte til CD-en eller lese tekst. Jeg kan bare anbefale dere å tilbringe et semester i utlandet. Det er en erfaring dere aldri vil glemme.
