Studenter som kommer fra videregående skole, skal på papiret være forberedte på hva det innebærer å være student. Likevel mener blant annet Steffen Handal, leder i Unio, i Khrono 22. august 2025 at dette ikke alltid er realiteten. Vi, som ledere av Skrivestua og med mangeårig erfaring fra undervisning i videregående skole, ser de samme tendensene her på UiA. «Mange studenter leser ikke pensum i det hele tatt», hevder en student i en annen artikkel som tar for seg masterstudenters forhold til lesing (khrono.no, 20.08.25). Dette høres dystert ut, men vi vet at det er mange flinke og hardtarbeidende studenter der ute. Som en hjelp til deg som kanskje ikke har så mye erfaring med å være student, har vi laget disse fem tipsene:
1.
Planlegg semesteret med utgangspunkt i frister underveis og eksamensdatoer, og vit hva du skal lære i emnene du tar. Dette innebærer at du leser emnebeskrivelsene, og ser nærmere på punktene som står oppført under «læringsutbytte». Dette vil gi deg hint om hva du kan forvente at du blir vurdert i, og hva du faktisk skal sitte igjen med av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse når du er ferdig med et emne. Husk at du lærer for å ta med deg videre i livet, ikke bare for å huske og gjengi noe på eksamen.
2.
Spar tid når du leser pensum gjennom å lære å lære. Vær bevisst på hvilke studieteknikker du bruker, og prøv gjerne en ny. Kartlegg raskt for deg selv: Når arbeider jeg best? Hva distraherer meg? Lærer jeg mye gjennom å notere, eller fungerer det bedre å snakke fag med andre? Prøv tankekart, Pomodoro-metoden, Alias, se en dokumentar – og forsøk å variere metoder. For inspirasjon, kan du skumlese bøker som Studieteknikker som faktisk virker (2023) og Studieferdigheter: Hvordan bli en fagperson (2024) – de er skrevet av ansatte som jobber ved UiA, og du finner bøkene på Universitetsbiblioteket.
3.
Benytt deg av tilbud og ressurser som finnes rundt deg. Meld deg på kursene til nevnte Universitetsbiblioteket, eller kom innom Skrivestua for skrive- eller språkveiledning. Bruk MatRIC eller KodeRIC, delta på mentorsamlinger, eller sjekk om SiA arrangerer noe du kan ha glede av. Er du i tvil om kildehenvisning, plagiat og bruk av kunstig intelligens, finner du info på UiA sine nettsider, og du kan få veiledning i skranken på biblioteket. Og har du ikke brukt Kildekompasset ennå … Vel, da vet du hva du må gjøre aller først.
4.
Vær bevisst i skriveprosessen. Når du skal skrive fagtekster, er det lurt å bruke tid på forarbeidet, eller det skriveveilederne Heger & Hvass (2018) kaller tenkeskrivning. For vår del handler tenkeskrivningen om å lage et raskt tankekart over temaet vi skal skrive om, eller en liste med stikkord vi bør ha med i de ulike delene av teksten. Tenk gjennom hva du kan fra før, og hva du trenger av påfyll for at teksten din skal bli troverdig og gi et solid svar på oppgaven. Les høyt, les for hverandre, og bruk tid på revidering både underveis og til slutt. Besøk Skrivestua i starten av prosessen, om det gjelder en portprøve på første studieår eller om du holder på med prosjektskisse til masteroppgaven.
Lesing og skriving er hardt arbeid, og det koster både tid og krefter. Du reflekterer mens du skriver, og du blir kjent med andres arbeid på fagfeltet, samtidig som du lærer et fagspråk. Alt dette drar du nytte av når du kommer ut i arbeidslivet. Og du … Et helt konkret tips for oppgaveskriving som vi måtte minne oss selv på da vi satt oss ned for å skrive den teksten du leser nå: Ikke begynn med å skrive innledningen!
5.
Delta aktivt, engasjer deg og bry deg om folk rundt deg. Å være hyggelig, det smitter! Husk på at det ikke er alle som kjenner mange, eller har noen å jobbe sammen med i gruppearbeid, eller sitte sammen med i lunsjen. Husk også på at ikke alle har norsk som morsmål, og kan trenge at du er litt tålmodig når dere skal diskutere noe faglig. Vær en god medstudent, og bidra der du kan. Er det en linjeforening du kan bli med i, eller et arbeid du kan gjøre for å hjelpe andre? Det kan gi deg verdifull innsikt, og nyttig erfaring når du skal søke jobber. Nylig avdøde professor og sosiolog, Ruut Veenhoven ved Erasmus University Rotterdam, mente til og med at frivillig arbeid gjør deg lykkelig!
Lykke til med semesteret!
