André Seljestad Knudsen, leder av Arkitekturopprøret Kristiansand, vil ha slutt på «forgråingen» av byen. Han kjemper for vakre fasader, variert arkitektur og steder folk faktisk vil oppholde seg i.
Når du går gjennom Kristiansand sentrum en helt vanlig dag – hvilke bygg er det som får deg til å stoppe opp og tenke: Dette er grunnen til at jeg engasjerer meg i arkitektur?
– Det er bygg oppført de siste 50 år. De stygge, kjipe modernistiske byggene. Jeg reagerer på «forgråingen» av byen som for eksempel Quadrum-prosjektet, Tinghuset, Nybyen, NAV-bygget, Tangen Torv, og flere stygge «infill»-prosjekter. Jeg blir skuffet og lei meg for at vi har latt det gå så langt. City-delen (handlegater fra Festningsgata til Vestre Strandgate) er ødelagt, fordi det er lite sammenheng og ingen helhetlig byplanlegging.
– Jeg stopper også opp foran de vakre bygningene. Men de er bygget for over 100 år siden for eksempel bygninger i Murbyen og Posebyen. Et hederlig unntak er Fiskebrygga (1994).
Hvis du skal forklare kort – hva er det Arkitekturopprøret (AO) kjemper for?
– AO kjemper for flere nye og vakre bygg. Kristiansand trenger variasjon i nye bygg og fasader. Mange bygg fra de siste 50 årene, oppleves hverken som vakre eller stedstilpasset. De spiller ikke på de arkitektoniske grunnreglene. Byen vår fortjener vakre bygg.
– AO arbeider for at politikere skal ta mer ansvar samt høyere kunnskap hos utbyggere og byplanleggere. Demokratiske prosesser er viktig for at folk skal bli hørt i planprosesser og byutvikling. Fasader tilhører felleskapet. Styrende organer har et ansvar overfor befolkningen.
Om Kristiansand og lokal byutvikling
Hvilke bygg eller prosjekter i Kristiansand er du mest kritisk til, og hvorfor?
– I Kvadraturen så er jeg mest kritisk til K14 [nytt kvartal mellom Skippergata og Henrik Wergelands gate]. Det er en mastodont som står midt i byen med utrolig kjipe og monotone fasader.
– Det samme gjelder både Quadrum-prosjektet og Kanalbyen, som ennå ikke er ferdigstilt. Jeg er bekymret for hvordan den nye bydelen Langmannsholmen vil utvikle seg. I tillegg er jeg kritisk til prosjekter som Drangsvann og Hamrevann, fordi de fører til byspredning, store naturinngrep og gjør oss enda mer avhengige av bilen.
Kan du trekke fram et eksempel på god menneskevennlig arkitektur i Kristiansand – noe du mener fungerer?
– Fiskebygga! Det er den mest populære destinasjonen i Kristiansand sentrum, sommerstid. Området fungerer fordi torget har flere adganger og er omkranset av lav bebyggelse, noe som gir en menneskevennlig skala og gjør at vi ikke føler oss små. Det er variasjon i høyder og byggestiler, behagelige materialer i tre og variert fargebruk. Det er klassisk Sørlandsstil. Fiskebygga hadde mest sannsynlig ikke blitt bygd slik i dag.
Studentperspektivet
Hvorfor bør 20-åringer egentlig bry seg om husfasader og byplanlegging – vi skal jo bare finne en billig kaffe og et sted å henge?
– Studentene vil oppholde seg på kaféen og drikke den kaffen – og ikke bare gå. Byplanlegging og arkitektur påvirker oss både bevisst og ubevisst. Vi ønsker steder der vi har lyst til å oppholde oss over lengre tid. Jeg er helt sikker på at studenter er like opptatt av koselige bakgårder og hyggelige sitteplasser ute som voksne er.
– Mange studenter har vært på ferie i utlandet og kan spørre seg selv: Hvor trivdes jeg best? Italia, Frankrike, Tyskland og København har klassisk arkitektur, koselig byområder, folkeliv i gatene og innbydende førsteetasjer.
– Slik byen er nå, skal de unge arve og leve med fremover. I et bærekraftperspektiv så burde alle arbeide for at vi får vakrere bygg og byområder.
Hvorfor bør studenter melde seg inn i Arkitekturopprøret?
– AO er en interesseorganisasjon som protesterer mot dagens arkitektur og stedsutvikling. Studenter bør melde seg inn i AO for å støtte og hjelpe oss til å skape gode steder og vakker arkitektur. Det er studentpris, så sjekk nettsiden vår!
Vi er på Instagram nasjonalt og i alle byer. @aokristiansand
– Vi jobber både lokalt og nasjonalt. Frivillige er hjertelig velkommen til å bidra. Du trenger ikke ha utdannelse eller kompetanse på arkitektur og byplanlegging. Det er bra om du er opptatt av nærmiljø og lokale bygg.
Om debatten og motstand
Arkitekturopprøret har fått både støtte og kritikk – hva er den vanligste misforståelsen om dere?
– Det er nok at mange tror at vi kun vil ha klassisk arkitektur, viktorianske søyler og dekorerte tak som det sixtinske kapell i Roma. Det er ikke sant. Vi ønsker variasjon.
Historisk finnes over 3000 stilarter. Da er det veldig rart at vi i de siste 100 årene bare har bygd en stilart – modernistisk. Så vi ønsker stilarter som klassisk, nyklassisk, gotisk, barokk, Art Nouveau, Art Deco osv. De klassiske prinsippene er langt på vei glemt.
Hva er de klassiske prinsippene eller arkitektoniske grunnreglene som du nevner?
– Det er estetiske regler som har fungert helt siden antikken og renessansen. Vakre bygg har symmetri og balanse, linjer, oppleves harmonisk, tydelig tredelt oppdeling med markert og vakkert inngangsparti, og tunge materialer som føles trygge.
Om visjoner og følelser
Hvis du kunne bestemme fritt: hvordan ville Kristiansand sett ut om 50 år?
– Endringer tar tid i byggebransjen. Det burde vært sterkere føringer og krav fra arealplanlegging og byggesaksavdelinger og estetikkparagrafen [§ 29-2 i plan- og bygningsloven] burde fått høyere prioritet. I dag har vi et systemproblem. Politikere må tørre å mene mer om arkitektur, og tørre å utfordre utbyggere. Utbyggere og arkitekter må øke sin forståelse for verdien av estetisk utvikling. Målet er estetisk bærekraft og flere vakre bygg som inspirerer nye prosjekter.
Hvilket bygg i byen er din personlige favoritt – og hva gjør det spesielt for deg?
– Mitt favorittbygg er Rådhuskafeen ved gamle Lundsbroa. Det er et flott bygg med tydelig tredeling: sokkeletasje, midtparti og fine avslutninger mot taket. Førsteetasjen åpner seg innbydende mot gata – på varme dager står dørene åpne og inviterer folk inn. Et ekte signalbygg som setter sitt preg på byen og fanger blikket positivt.
Hva håper du at leserne våre skal sitte igjen med etter dette intervjuet?
– Jeg håper leserne får lyst til å løfte blikket når de går rundt i byen – til å legge merke til arkitekturen og reflektere over fasader som vi ofte tar for gitt. At de spør seg: Hvorfor setter jeg meg ned på akkurat den kafeen? Hvorfor går jeg i den gata? Og hvorfor tar jeg bilde akkurat der til Instagram?
– Jeg tror at folk er opptatt av estetikk og det vakre. Så jeg håper leserne blir nysgjerrige, utforsker temaet og følger oss på sosiale medier. Ta gjerne kontakt. Vi vil gjerne snakke med folk – spesielt unge studenter med engasjement.
