Studenter og KI chatboter

I løpet av de siste årene har bruken og synligheten av KI i hverdagen økt signifikant hos de fleste. Dette er ikke et unntak når det kommer til studenter. Ifølge en studie utført av Høgskolen på Vestlandet er det flere forskjellige måter studenter bruker KI-chatboter til å hjelpe med studiene​ (Stephan, 2024)​. Noen bruker KI til å idémyldre en oppgave, andre til å strukturere og formulere teksten de skriver, eller også å stille spørsmål og forenkle pensumet en ikke forstår. Mange av disse metodene virker flotte og gunstige, men er de egentlig det? På hvilke måter vil KI faktisk føre til god læring? 

For å forstå effekten av teknologi er det først viktig og forstå hva det innebærer. KI er et ganske omfattende begrep, noe som betyr at bruksområdene, og nytten av teknologien også er ganske vid.  I artikkelen «Looking Beyond the Hype: Understandig the Effects of AI on Learning» publisert i Clinichal Educational Psychology, diskuterer forfatterne mulige metoder KI kan benyttes på gunstig og ugunstig vis i undervisning ​(Bauer, Greiff, Graesser, Scheiter, & Sailer, 2025)​. De tar blant annet for seg de mest brukte KI-tjenestene i dag. LLM (language learning models) som for eksempel ChatGPT og Copilot. Dette er språkalgoritmer med manglende evne til å produsere upartisk informasjon, der de ikke jobber for sannheten, men for å produsere informasjon uavhengig av den. Derfor kan de «hallusinere», altså produsere informasjon som ikke er sant, men som høres korrekt ut. Derfor er det viktig å ha god kritisk sans, informasjonskompetanse og teknologikompetanse, men også kreativitet når man benytter seg av slike tjenester.  

Videre i artikkelen forklarer forfatterne at det er flere måter man kan bruke KI og fortsatt oppnå dyplæring ​(Bauer, Greiff, Graesser, Scheiter, & Sailer, 2025)​. Samtidig er det også flere fallgruver å styre unna. Det de mener er den største risikoen ved bruk av KI i studier, er de som hindrer deg fra å tenke ordentlig. Dette virker kanskje åpenbart, men det er altså viktig å tenke selv når man arbeider. Det har blitt observert at studenter som bruker ChatGPT til f.eks. skriving og informasjonssøk sitter igjen med et dårligere læringsutbytte og mindre kunnskap etterpå. Informasjonssøk innebærer å ikke sette seg inn i emne selv, men la KI hente fram all informasjon for deg. 

Vi kan også se effekten av manglende selvstendighet i en undersøkelse om norske leger som har lent seg mye på KIs evne til å gjenkjenne tumorer. I etterkant av innføringen hadde legene blitt dårligere til å oppfatte svulstene enn før, der de nå diagnostiserer 21% færre enn tidligere ​(Veløy, 2025)​. Dette er en dramatisk utvikling på kort tid, siden det ikke er noe grunnlag til å tro at færre folk får tarmtumorer enn før. Disse observasjonene er et annet eksempel på hvordan det å lene seg på KI istedenfor sin egen hjerne, kan føre til et dårligere læringsutbytte. Spesielt er det tankevekkende at man kan få et dårligere resultat i noe man i utgangspunktet kan. Det kan være verdt å spørre om dette kommer av faktisk tap av evne eller om det er økt usikkerhet i etterkant, av det å lene seg for mye på KI som har skapt denne effekten. Uansett kan vi trekke samme konklusjon. Man må fortsette å bruke KI som et verktøy, og ikke som en erstatning av vår egen innsats – hvis vi har lyst til å oppnå et godt læringsutbytte i studiene. 

Mer konkrete tips på bruk av KI kan man finne i en masteroppgave fra UiA publisert tidligere i år​ (Shaerzadeh & Bechen, 2025)​. I delen om «AI on learning outcome» siteres en kilde som går inn i måter å bruke KI på som de hevder kan effektivisere arbeidet og øke studentens forståelse i faget. Dette er for eksempel å generere øvelsesspørsmål, gi uformelle forklaringer og å komme med tilbakemeldinger på arbeid. Selve læringsutbyttet av implementeringen av KI på denne måten, varierer basert på studenten selv. Det å ha motivasjon og evne til å styre egen læring øker utbyttet man kan få av KI. Det kommer altså igjen fram at din egen innstilling og innsats har mye å si på effekten av hjelpemiddelet. Videre anbefales det i «Practical implications for universities and teachers» at alle har en viss trening i KI. Da det utvidete læringsutbytte man kan få ved KI-bruk, samtidig kan føre til redusert kritisk tenkning uten opplæring. 

Kunnskap om KI er noe forskere ved Technical University of Munich mer innpå i en artikkel fra 2023 ​(Hornberger, Bewersdorff, & Nerdel, 2023)​. De hadde et mål om å finne ut mer om studenters KI-ferdigheter, og om det var noen forskjeller gjennom studiets retning og kunnskapen de besitter. De skrev og utførte en spørreundersøkelse på tyskspråklige studenter for å finne ut hvordan KI-ferdighetene deres var. Generelt sett fant de en stor variasjon mellom studenter innen samme fagfelt, men ikke en like stor forskjell imellom forskjellige fakulteter. Bare når de sammenlignet ingeniørfaget som hadde skåret i gjennomsnittet høyt, med samfunnsvitenskap som skåret gjennomsnittlig lavt, kunne de finne en signifikant statistisk forskjell mellom fagfeltene og KI-ferdigheter. Dette vil si at den generelle kunnskapen om KI vi besitter varierer lite i sammenheng med hva vi velger å studere, og er heller basert på andre faktorer i livet vårt. 

I artikkelen fra Hornberger, Bewersdorff og Nerdel siterte de også en studie fra 2022. Der noen hadde funnet ut i en spørreundersøkelse utført på helsestudenter at flertallet hadde vanskeligheter med å definere KI, eller ga en ukorrekt definisjon ​(Hornberger, Bewersdorff, & Nerdel, 2023)​. Dette går igjen i det forfatterne fant, der spørreundersøkelsen viste at flere hadde en fundamental forståelse av KI, men mangler mer omfattende kunnskap. Dette foreslår de, i likhet med Shaerzadeh og Bechen, å løse med mer undervisning om KI. Spesielt med tanke på at bruken av KI også øker på arbeidsplasser, og ikke bare på universiteter. 

Det virker som det er bruken av KI og din egen kompetanse som dikterer hvor godt læringsutbytte du kan få. Det er altså ikke noe i veien for å bruke KI på de fleste måtene studenter oppgir å bruke det på, ifølge artikkelen fra Høgskolen i Vestlandet. Det eneste man må passe på er at man er bevisst på hva man gjør, og forblir kritisk til svarene du får av chatbotene. Det kan være smart å lete etter noe mer opplæring i KI, spesielt hvis du ikke har så mye erfaring fra tidligere. Uansett anbefales det ikke å bruke KI til å skrive for deg, eller for å erstatte egen kreativitet. Sett deg gjerne litt inn i det du skal selv, før du eventuelt henvender deg til KI ved behov. Gjerne jobb med andre studenter, still spørsmål og jobb sammen med dem for å finne svar. Selve prosessen av å snakke gjennom noe kan føre til bedre læring for noen, enn det å bare henvende seg til KI og bøker. Tid kan spares med KI-chatboter, men det er ikke en komplett snarvei. Hjernen din må uansett jobbe hvis du ønsker å få et godt læringsutbytte av studietiden din. 

​​Bibliografi 

​