ANMELDELSE Dirigent: Marko Letonja Solister: Ann-Helen Moen (sopran), Aleksander Nohr (baryton), Kilden Vokalensemble, Frikirkens Kammerkor, Kristiansand Operakor Spilles: Torsdag 11. …
Studentavisen i Agder
Studentavisen i Agder

ANMELDELSE Dirigent: Marko Letonja Solister: Ann-Helen Moen (sopran), Aleksander Nohr (baryton), Kilden Vokalensemble, Frikirkens Kammerkor, Kristiansand Operakor Spilles: Torsdag 11. …

Er man ensom selv med mange følgere? Er man mer ensom når man er med mange? Vil det hjelpe deg ut av kjærlighetssorgen å stalke din eks på sosiale medier?

Denne kvelden dykket vi enda dypere i det som inspirerte til science fiction musikken vi kjenner veldig godt, nemlig John Williams verk i Star Wars. Dette var Norges og Kristiansand Symfoniorkesters første fremføring av Gustav Holsts «The Planets».

Det som gjorde denne konserten så spennende og fantastisk var nettopp det at vi fikk besøk av to begavede artister som hver fikk fremføre et stykke på sitt hovedinstrument sammen med Kristiansand Symfoniorkester.

Det var helt fantastisk å se noen fremføre noe som varte så lenge, og samtidig bevare oppmerksomheten til publikum like sterkt fra begynnelse til slutt.

De hører til på Kilden og er ett av Norges syv profesjonelle symfoniorkestre. Det er 70 heltidsansatte musikere fra 15 nasjoner med dirigenter som har spilt med verdens fremste orkestre. Det synes jeg vi skal utnytte.

Jeg har ikke sett mange danseforestillinger, men sikkert flere enn gjennomsnittet. Er det da lov til å si at jeg.. Kjedet meg?

«Spenn fast sikkerhetsbeltet, koble inn hyperdriven, og bli med på vår intergalaktiske reise med lysets hastighet!» står det i konsertens beskrivelse, og det kunne ikke ha stemt mer!

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd at noe har fått meg til å føle meg så dum og så smart på samme tid. Jeg ville stadig stoppe hele stykket for å spørre og grave. Jeg ble så utrolig nysgjerrig på kosmos! Noe som aldri har interessert meg før.

Jeg må innrømme at det hadde en terapeutisk effekt på meg. Jeg lot tankene fly, tok meg tid til å reflektere, lukket øynene, ble rørt, ble grepet og ble barnslig nysgjerrig da stykket med harpen startet. Hvem har vel ikke drømt om å spille på en slik?

Midt på den store scenen står en gigantisk scenografi med utallige trapper og tau og rom. Man blir i beskrivelsen av stykket lovet kaos og ville historier, og det får vi. Men kanskje for mye?

Det ble klart da jeg gikk inn i foajéen at jeg ikke var målgruppen til denne forestillingen. De fleste var 50 år og oppover, og da forestillingen var ferdig brukte de ord som «fornøyelig» for å beskrive opplevelsen.

Med 13 ulike personligheter, med hver sin historie, blir det ikke kjedelig. Så ja, det er bare prat, men intensiteten og stemningen i de ulike monologene er så ulike. Dette bidrar til en dynamikk og variasjon som gjorde at jeg ikke kjedet meg.

Det er så mange lag jeg ikke kan røpe uten å ødelegge for opplevelsen. De har lekt seg med hva teater er, og har sett potensialet i hva teater kan være.