Den 19. November var det den internasjonale Mannedagen. Det var også premiere på Mannemonologenen i Kristiansand. Dagen etterpå fikk jeg sett stykket og …
Teateranmeldelse av «Susie Wang»: – Drar deg inn i en absurd verden du skulle ønske du aldri hadde sett.
Susie Wang klarer på en vellykket måte å fange deg i deres helsprøe univers; du vil føle på kleinhet, ubehag …
Teateranmeldelse: White Heart
White Heart føles ikke på noe som helst tidspunkt som teater, selv om det kjennes som mye annet. Det føles …
Anmeldelse: Musikalen 13
Kristiansand Barne- og Ungdomsteater børster støv av hovedscenen på Teateret og setter opp en musikal om det å måtte vokse …
Unikum digger: Ny teatersjef på Kilden
Da Valborg Frøysnes ble valgt inn som ny teatersjef for Kilden Teater og Konserthus ønsket hun å sette opp forestillinger som favner bredt …
Teateranmeldelse: “Sidespringerne”
Kilden setter igjen opp suksessen fra i fjor: Sidespringerne. Stykket som ble skrevet for Kilden av Jo Strømgren. Han skapte et stykket der skuespillerne spiller karikerte utgaver av seg selv. Håper vi i hvert fall…
Tar saken i egne hender
Visste du at sommerrevy er en fast Sørlandstradisjon? Nei selvsagt ikke, denne tradisjonen har nemlig vært i dvale i 20 år. Frem til nå.
Unikum digger: Barnas søndag på Teateret
Søndager er det barnas dag på Teateret. Med ulike opplegg er det noe for enhver smak i løpet av en …
Teateranmeldelse: “Helt Privat”
Er man ensom selv med mange følgere? Er man mer ensom når man er med mange? Vil det hjelpe deg ut av kjærlighetssorgen å stalke din eks på sosiale medier?
“Barcelona Teatro Festival”: – Profesjonelt fjas og tull
Det er det fysiske som er kjernen i alle forestillingene. Alle tre forestillingene er lekne, annerledes og drar publikum med seg. Jeg ble fascinert over hvordan noen kan ha så få hjelpemidler, og likevel skape så mye.
“Skilpadder hele veien ned”: – Mindfuck satt i en kunstnerisk kontekst
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd at noe har fått meg til å føle meg så dum og så smart på samme tid. Jeg ville stadig stoppe hele stykket for å spørre og grave. Jeg ble så utrolig nysgjerrig på kosmos! Noe som aldri har interessert meg før.
“Gutta i juletrehuset”: – Kaos og galskap
Midt på den store scenen står en gigantisk scenografi med utallige trapper og tau og rom. Man blir i beskrivelsen av stykket lovet kaos og ville historier, og det får vi. Men kanskje for mye?
“Pukkelen”: – Fornøyelig
Det ble klart da jeg gikk inn i foajéen at jeg ikke var målgruppen til denne forestillingen. De fleste var 50 år og oppover, og da forestillingen var ferdig brukte de ord som «fornøyelig» for å beskrive opplevelsen.
“Kvinnemonologene”: – Menneskelige monologer
Med 13 ulike personligheter, med hver sin historie, blir det ikke kjedelig. Så ja, det er bare prat, men intensiteten og stemningen i de ulike monologene er så ulike. Dette bidrar til en dynamikk og variasjon som gjorde at jeg ikke kjedet meg.